Abstract
Produktivitetskommisjonens andre rapport har bidratt til å aktualisere en debatt som handler om hva som gir høyest kvalitet – tematisk bestemt forskning eller fri forskning. Denne oppgaven handler om hvordan forskning blir påvirket av forskjellige typer utlysninger fra Norges forskningsråd, og tar utgangspunkt i spenningen mellom Produktivitetskommisjonens standpunkt og Daniel Sarewitz’ kritikk om at forskning er for lite samfunnsrelevant. Oppgaven analyserer denne problemstillingen ved å bruke David Gustons begrep om ’den sosiale kontrakten’ for å forklare forholdet mellom samfunn og akademia. I oppgaven blir dette analysert som hvordan søkningen påvirker forskningen, hvordan forskere oppfatter søknadsprosessen og hvordan dette gir seg utslag i søkning til frie eller tematisk orienterte utlysninger i Forskningsrådet. Prinsippet om ’the Triple Helix’ danner et bakteppe for å forstå dynamikken i det norske forskningssystemet. Oppgaven baserer seg på datamateriale innhentet ved semi-strukturerte intervjuer av forskere innenfor naturvitenskapelige og humanistiske fag ved Universitetet i Oslo som søkte Fri prosjektstøtte (FRIPRO) i 2016. Jeg argumenterer for at utlysningene i Forskningsrådet påvirker fagfeltene organisering ved at kunnskapsproduksjonen mellom fagene blir likere. Oppgaven peker på at yngre forskere kan synes å være noe mer strategiske og fleksible med tanke på hva slags utlysninger man søker på. Dette kan være en utfordring for forskningsintegriteten og få konsekvenser for den sosiale kontrakten mellom samfunnet og akademia.