Original version
Arr. Idéhistorisk tidsskrift. 2017 (1/2017), 3-18
Abstract
Her vil jeg løfte fram to tekster som tydelig benytter seg av dens sjangermarkører, og som berører politiske forhold i Skandinavia: den anonymt publiserte Anecdotes de Suèdes fra 1716 og Peter Frederik Suhms «Hemmelige efterretninger om de danske konger efter souveraineteten», som ble skrevet på 1770-tallet og først publisert i 1918. Målet med denne artikkelen er å vise hvordan disse to tekstene viderefører ulike sider ved sjangeren hemmelig historie, men samtidig hvordan de begge bruker sjangeren til å artikulere en maktkritikk. På hvert sitt vis illustrerer disse to skandinaviske versjonene at hemmelig-historie-skriving ikke bare hadde potensial til å kaste avslørende og kritisk lys over hemmelighetene til enkeltherskere og andre maktpersoner, slik vi ser det i Prokopios’ hemmelige historie om keiserparet Justinian og Theodora eller i en del franske og engelske pikante anekdoter fra de øvre lags private gemakker. De viser at avsløringssjangeren kunne brukes til angrep på hele eneveldet som styringsform.