Abstract
Svarthyll (Sambucus nigra) er et tre med blåsvarte bær i store klaser og gulhvite blomster. Svarthyll finnes i Europa, deler av Asia og Nord-Amerika og te av blomstene ble tidligere brukt utvortes mot hevelser og innvortes som svettekur ved blant annet forkjølelser. Den antibakterielle, antiinflammatoriske og antioksidative effekten som er funnet har hovedsakelig vært relatert til flavonoidinnholdet i planten. I denne oppgaven utføres enzymdegradering og strukturbestemmelse av immunmodulerende pektiner fra hylleblomst. Ekstrakter fra svarthyllblomst var fraksjonert og isolert etter gelfiltrering og ionebyttekromatografi, og tre fraksjoner SnB50-S2, 100W-S2 og 100W-S3 (også kalt moderfraksjoner) ble videre i denne oppgaven degradert med enzymer for å undersøke struktur mot biologisk aktivitet. Alle moderfraksjonene ble esterhydrolysert og degradert med pektinase (PGase) for å fjerne 1-4 bundet GalA, det vil si homogalakturonandelen av pektinet. Etter pektinasebehandling og gelfiltrering ble høymolekylære fraksjon (Fr.I) fra de respektive moderfraksjonene behandlet videre med forskjellige enzymer som α-arabinofuranosidase, β- galaktosidase og β-(1-4) galaktanase (Pr.1-6). Prøvene Pr.1 ble dessuten forbehandlet med svak syre for å spalte av Araf-enhetene før behandling med β-galaktosidase. Fraksjonene Fr.I, Fr.II (som var den medium-molekylære fraksjonene isolert etter pektinasebehnadling) og fraksjonene Pr.1-6 ble analysert for karbohydratsammensetning ved hjelp av metanolyse etterfulgt av GC-FID. Glykosidbindingene i polysakkaridfraksjonene 50- S2, 50-S2-Fr.I, 100W-S2, 100W-S2-Fr.I, 100W-S3 og 100W-S3-Fr.I ble analysert ved hjelp av GC-MS etter at prøvene var redusert og metylert. Moderfraksjonene, Fr.I og Fr.II-fraksjonene inneholdt alle mye arabinose, rhamnose, galaktose og galakturonsyre som tyder på innhold av pektintype polysakkarider. På grunnlag av GC-MS analyser ble typiske bindinger for AG-II detektert i alle fraksjoner. Bindinger som er typisk i HG og RG-I ble også identifisert. Biologisk aktivitet ble undersøkt ved komplementfikseringstest, makrofagaktiveringstest og aktivering av dendrittiske celler. På grunnlag av tidligere studier, var det ventet en høyere biologisk aktivitet på Fr.I-fraksjonene enn moderfraksjonene. Dette var ikke tilfelle, noe som kan skyldes en ufullstendig degradering av homogalakturonankjeden. Prøvene Pr.1 ble behandlet med svak syre før degradering med β-galaktosidase. Dette resulterte i at all arabinose og en god del av galaktosen ble spaltet av. Dette resulterte videre i at aktiviteten i komplementfikseringstesten og aktivering av makrofager og dendrittiske celler ble svært lav. Prøvene Pr.2, som ble degradert med β-galaktosidase og prøvene Pr.3, som ble degradert med β-(1-4) galakatanase viste ikke særlig endring i monosakkaridsammensetningen. Prøvene hadde begge en høyere komplementfikserende aktivitet enn positiv kontroll BPII. De hadde dessuten høyere aktivitet enn de andre enzymdegraderte fraksjonene (Pr.1, Pr.5 og Pr.6) samt fraksjonene Fr.I og II. De forskjellige enzymdegraderte prøvene viste samme aktivitetsmønster ved NO-frigjørelse i makrofag- og dendrittiske cellelinjene. Det kan se ut til at biologisk aktivitet påvirkes av de nøytrale sidekjedene i pektinet. Aktiviteten går i stor grad ned når arabinose og en stor del av galaktosen er spaltet av. Det kan også se ut som å spalte av en liten andel av galaktosen gir økt aktivitet. Å spalte av en liten andel av arabinosen ser ikke ut til å gjøre store endringer i biologisk aktivitet.