Abstract
Sammendrag:
Denne oppgaven forsøker å si noe om hvordan tid framstilles i Hemingways roman Den gamle mannen og havet. Som teoretisk bakgrunn brukes i hovedsak Deleuzes dobbeltverk om film, Cinema I og II. Bergsons skille mellom tid oppfattet som kvalitet og kvantitet framsettes som utgangspunkt. Denne distinksjonen er bakgrunnen for Deleuzes inndeling i to hovedkategorier av filmbilder, der han finner at det ene presenterer tid direkte og det andre representerer tid indirekte gjennom bevegelse. Dette skillet vektlegges spesielt. Fordi Deleuze tar utgangspunkt i film, trekkes Sturges filmatisering av Hemingways roman inn som hjelpemiddel for å overføre bildeteoriene til litteratur. Oppgaven forsøker å vise hvordan noen av de trekkene Deleuze mener er karakteriserende for ulike filmtypers gjengivelse av tid, kan finnes igjen i Den gamle mannen og havet. Dette brukes som bakgrunn for en analyse av hvordan verket viser tid. Som hjelp til å overføre filmteorien til litteratur brukes Deleuzes verk Proust and Signs. Dette verket tar for seg mange av de samme tankene som Cinema, men teorien brukes her i forhold til litteratur. Dette verket brukes av denne grunn også til å utdype teorien som hentes fra Cinema. Oppgaven kommer på bakgrunn av dette fram til at Den gamle mannen og havet i hovedsak framstiller tid ved trekk som kjennetegner Deleuzes direkte tidsbilde, selv om verket også har noen trekk som best karakteriseres som indirekte representasjon av tid.