Abstract
Denne oppgaven sammenligner to kvinner fra slutten av 1800-tallet, den ene italiensk, den andre norsk. Valget av tema startet med interesse for Maria Montessori (1870-1952), som i tillegg til sin betydelige, internasjonale pedagogiske innsats, også var en av Italias første kvinnelige leger. Hun var også frem til publiseringen av sitt pedagogiske hovedverk i 1908, også en kjent feminist. For å studere en italiensk pioner, lege og kvinneaktivist, har jeg valgt å sammenligne henne med den første kvinne som avla medisinsk embetseksamen i Norge, Marie Spångberg Holth ( 1865- 1942). Montessori avla eksamen i 1896, Spångberg Holth i 1893, de var altså samtidige. De to kvinnene studeres på bakgrunn av den tid de levde i, tiden etter Opplysningstiden, og viktige strømninger sosialt, økonomisk og filosofisk. De feministiske bevegelser og hovedpersoner beskrives og sammenlignes. Opplysningstidens idealer var grunnleggende for kvinnebevegelsen i begge land. Kvinnekampen og de saker de kjempet for var ikke vesentlig forskjellige. Både Montessori og Spångberg Holth valgte høyere utdanning og universitetsstudier i en tid hvor dette var høyst uvanlig, i Norge var offentlig og gratis høyere utdanning lukket for kvinner til 1876, universitetsstudier til 1884, lærerutdanning til 1890. Adgang for kvinner til utdanning var viktig for kvinnekampen i begge land. For begge disse kvinnelige pionerene studerer jeg nærmere hva som kan forklare deres valg, hvilke hindringer møtte de, hvordan ble de mottatt på universitetet og blant mannlige leger? Var problemene de samme i Italia og i Norge? Deres sosiale bakgrunn var ulik, Marie datter av en frisør, enke med seks barn, Maria enebarn i en borgerlig familie. De medisinske fakultetene var ikke positivt innstilt til kvinnelige studenter, Maria møtte flest problemer i studietiden. Studietiden var positiv for Marie, men etter at hun var ferdig lege, måtte hun reise til Tyskland for spesialisering, kvinnelige leger fikk ikke ansettelse i offentlige sykehus i Norge før i 1911. Dette ser ikke ut til å ha vært et problem i Italia, men avlønningen ser ut til å ha vært svært dårlig for Maria. De to kvinnenes private og personlige historier er svært forskjellige. Marie giftet seg i 1897, og fikk fem døtre, to døde før de var fylt året. Maria fødte en sønn utenfor ekteskap i 1898, han ble umiddelbart plassert i en fosterfamilie, og selv om hun hentet han i 1913, vedkjente hun seg han aldri som sin sønn. Begge forlot legeyrket relativt tidlig, Marie av helsemessige og familiære grunner, Maria til fordel for pedagogikken, som skulle gjøre henne verdenskjent: «The most interesting woman of Europe». Maria var inntil 1908 en svært aktiv feminist, den perfekte «nye kvinnen», profesjonell og vitenskapelig. Både Maria og Marie har måttet velge mellom yrkeskarriere og familie, Maria valgte yrke, og etter hvert en strålende karriere som pedagog, mens Marie valgte familie, dels også av helsemessige årsaker. Arbeidet med masteroppgaven startet med interesse for Maria Montessori, fremdeles den mest kjente italienske kvinne i Norge, og hennes norske samtidige og pioner i legeyrket, Marie Spångberg Holth. I løpet av arbeidet har jeg studert og lært om tiden de levde, om kvinners muligheter og de valg de begge gjorde.