Abstract
Ved hjelp av empirien vil denne studien undersøke om forbrukere har en sammenfallende oppfatning av hva som utgjør en mangel ved et produkt som det lovteksten åpner for. Hypotesen for studien er at forbrukernes forståelse av mangelsbegrepet er snevrere enn det juridiske. Ved hjelp av kvantitative og kvalitative metoder har jeg konstruert undersøkelser som tester forbrukerens evne til å lese og forstå lovtekst. Resultatene fra studien kan gi en pekepinn på hva som er årsakene til at forbrukere forstå eller ikke forstår sin rettsstilling. Jeg har utført en spørreundersøkelse samt gjennomført flere fokusgruppeintervjuer. Spørreundersøkelsen vil kunne gi en pekepinn på tendenser, mens fokusgruppene vil kunne bekrefte at statistikktallene forklarer riktig fenomen. Den rettsdogmatiske metode er lite egnet for å undersøke spørsmål om hvordan mennesker oppfatter fenomener. Resultatene vil kunne avklare om lovforberedernes mål om en allmenn forståelig lovtekst er oppnådd. En vil kunne vurdere om forbrukerkjøpsloven på nåværende tidspunkt holder et tilfredsstillende forståelsesnivå, eller om det bør foretas endringer. Forutsetningen er imidlertid at forbrukerne klarer å oppsøke relevant lovtekst. Noe som kan være et hinder for mange, selv om lovtekst er på sitt tilgjengelige høydepunkt via Lovdata. Til sist kan studien være en nyttig bidragsyter i undersøkelsen om «klarspråklover» har den ønskelige effekt – nemlig forståelse hos mottakeren.
The hypothesis of the study is that consumers' understanding of the concept of deficiency is narrower than the legal one.