Abstract
I Norge bor det om lag 200 000 mennesker med flyktningbakgrunn som kommer fra land i krig, eller land med undertrykkende regimer, hvor deres menneskerettigheter ikke har blitt ivaretatt. Mange har blitt utsatt for tortur, forfølgelse, fengsling og overgrep. De fleste av dem som opplever slike traumatiserende hendelser vil utvikle posttraumatiske plager av ulik art og alvorlighetsgrad, hvor mistillit, lav stresstoleranse og overveldende følelser kan være mest invalidiserende i hverdagen. Oppgaven vår er en kvalitativ studie basert på intervju fra forskningsprosjektet «Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger» ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ledet av Marianne Opaas og tidligere av Sverre Varvin. Utvalget vårt bestod av åtte flyktninger med hver sine sett med intervjuer. Gjennom tematisk analyse kategoriserte vi følelsene flyktningene ga uttrykk for når de beskrev sitt liv og sine opplevelser i periodene Før krig, Krig, Flukt, Ankomst og Opphold. Analysen tok utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke ulike følelser formidler traumatiserte flyktninger når de forteller om sine livserfaringer, og hvilke variasjoner i følelsene fremkommer i deres beskrivelser av periodene før krig, krig, flukt, ankomst og opphold? Vi illustrerte i hvilken grad følelsene som fremkom i tilknytning til hver av periodene var behagelige eller ubehagelige, ved hjelp av en konstruert graf på en tidslinje. Vi så på variasjoner i flyktningenes følelser både individuelt og for gruppen som helhet. Vi fant flere likheter i følelsesuttrykkene som flyktningene beskrev for de ulike periodene. De ga uttrykk for et mangfold av følelser, deriblant glede, frykt, tristhet, ømhet, skyldfølelse, skam, sinne, verdiløshet, takknemlighet og flere. Flere av følelsene gikk igjen i de ulike periodene, men varierte i innhold og styrke. Mange viste en tendens til å idealisere førkrigstiden, mens de kunne differensiere mellom ulike følelsesnyanser i nåtiden. Samtidig var det flere ulikheter i følelsesuttrykkene. Variasjonen i følelsene var unik for hver informant, illustrert med hver sin graf. Enkelte perioder, som for eksempel ankomsttiden, var preget av svært forskjellige følelser, hvor noen ga uttrykk for håp og optimisme mens andre formidlet desperasjon. Avslutningsvis blir funnene sett i lys av relevant teori og vi drøfter funnenes mulige implikasjoner for psykologisk behandling.