Abstract
Temaet for denne avhandlingen er den ideologiske utviklingen til Scottish National Party (SNP) fra 1999 og frem til i dag. Partiet klassifiserer seg selv som et sosialdemokratisk nasjonalistisk parti, og besitter i dag sin tredje strake periode i regjering i det skotske parlamentet. Analysen retter seg mot de to dominerende skillelinjene i moderne skotsk politikk, henholdsvis selvstendighetsspørsmålet og den økonomiske høyre/venstre-aksen. Studien lener seg på et prinsipp om at ideer og språk er sentrale for å forstå politikk. Det teoretiske fundamentet sammenfatter elementer fra både ideologi- og skillelinjelitteraturen, som tilsammen legger grunnlaget for det analytiske rammeverket for dimensjonene jeg har valgt å kalle nasjonalisme og venstreorientering. Analysen av partiets ideologiske utvikling er gjennomført som en fortolkende casestudie, ved hjelp av idéanalyse som metodisk verktøy og partiprogrammer som empiri. Idéanalysen sporer en utvikling som preges av både ideologisk endring og stabilitet. Partiet har flyttet seg nærmere sentrum av venstreorienteringsdimensjonen, men forholder seg stabilt mot ytterpolen av nasjonalismedimensjonen gjennom tidsperioden. Partiets overordnede mål langs begge dimensjonene er gjennomgående stabilt. Endringen langs venstreorienteringsdimensjonen handler først og fremst om nye, mer moderate virkemidler for venstreorientert politikk. Disse resultatene stemmer ikke fullt og helt med noen av de empiriske forventningene jeg etablerer for SNP med utgangspunkt i litteraturen om partier og ideologisk endring. En vesentlig grunn til dette antas å ligge i SNPs særegne natur som venstreorientert, ikke-etnisk separatistparti med «statsbærende» posisjon i Skottland. Jeg konkluderer med at partiets ideologiske posisjonering langs de to dimensjonene legger til rette for et tilsynelatende velfungerende samspill, som har bidratt til å bygge en grobunn for mobilisering av en separatistbevegelse i Skottland.