Abstract
Introduksjon: Halsbrann er et velkjent symptom for mange mennesker. World Gastroenterology Organisation rapporterer at mer enn én tredjedel av vestens befolkning opplever halsbrann og omtrent 10% er plaget daglig. For mange mennesker kan symptomer på halsbrann gå utover hverdagen og begrense livskvalitet. Mange velger å oppsøke apotek for å få hjelp og råd til å behandle symptomene. Som oftest kan halsbrann enkelt egenbehandles med livsstilsendringer og reseptfrie legemidler. Apotekene har derfor en viktig rolle i å veilede halsbrannkunden. Hensikt: Hensikten med denne masteroppgaven var å undersøke hvordan apotekansatte håndterte kundehenvendelser som gjaldt egenbehandling av halsbrann med fokus på de apotekansattes behovskartlegging, valg av behandling og rådgivning omkring dette. Metode og materiale: Det ble utført mystery shopping i totalt 112 apotek lokalisert i fylkene Oslo, Akershus og Buskerud i løpet av januar og februar 2018, inkludert pilotstudie i 12 apotek som ble ekskludert fra resultatene. Det ble brukt to scenarioer. I scenario 1 etterspurte mystery shopperen (MS) noe mot halsbrann, mens i scenario 2 etterspurte MS et spesifikt halsbrannprodukt (Somac Control) i apotekets selvvalg. Et strukturert skjema ble utfylt i etterkant av hvert apotekbesøk for å dokumentere hvordan de apotekansatte håndterte henvendelsen. Resultater: Av 100 apotek hvor studien ble gjennomført ønsket ett apotek å trekke seg. Utvalget i denne studien bestod dermed av 99 apotek. Av disse ble scenario 1 og 2 gjennomført i henholdsvis 49 og 50 apotek. Scenario 1 resulterte i generelt flere spørsmål og råd/informasjon fra apotekansatte sammenlignet med scenario 2. 98% av apotekene stilte i varierende grad behovskartleggende spørsmål i scenario 1, mens tilsvarende for scenario 2 var 58%. Spørsmål som de apotekansatte stilte omhandlet blant annet hvem henvendelsen gjaldt for, hvor ofte symptomene forekom og om kunden var gravid. Apotekenes produktanbefalinger i scenario 1 varierte alt fra antacida/alginater (55%) til histamin H2- antagonister (31%) og protonpumpehemmere (14%), mens i scenario 2 ble kunden tilbudt det spesifikke produktet (tilsvarte protonpumpehemmer) som vedkommende etterspurte i omtrent alle tilfellene (96%). Noen apotek henviste også til lege i tillegg til å anbefale produkter. Råd/informasjon ble i varierende grad gitt i 98% av apotekene i scenario 1, mens tilsvarende for scenario 2 var 62%. Rådgivningen gikk i hovedsak ut på informasjon om produktenes virkemåte, samt dosering/administrering av produktene. Andre aspekter ved bruk av produktene slik som bivirkninger og interaksjoner ble ikke nevnt i noen av apotekene. Livsstilsråd ble gitt i 31% av apotekene i scenario 1 og 6% av apotekene i scenario 2. Konklusjon: Resultatene fra denne studien tyder på at det er varierende hvilken rådgivning som gis i apotekene ved egenbehandling av halsbrann og det foreligger et forbedringspotensial i rådgivningen av halsbrannkunder på apotek. Utvikling av klare og felles retningslinjer/algoritmer som apotekansatte kan støtte seg på i møte med halsbrannkunder kan være hensiktsmessig i fremtiden.