Original version
Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. 2017 (130), 37-42
Abstract
Mange har fått sin første formidlingserfaring som arkeologistudenter, og jeg er blant dem. Først som omviser for skoleklasser på Historisk museum, og så et møte med elever fra Ruste skole på en av mine første utgravninger. Elever som var ute med Den kulturelle skolesekken under Kaupang-undersøkelsen 2000–2002 stilte mange morsomme, kritiske og reflekterte spørsmål (Melsom 2006). Med spørsmålene kom drømmen om å skrive en barnebok om vikingtidens Kaupang. Den hadde neppe blitt realisert uten et tilfeldig møte med en forlagsredaktør, og deretter et stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). Stipendet for å skrive faglitteratur for barn og unge ga meg tid til å skrive boken – og en bekreftelse på at andre hadde tro på prosjektet mitt. Nå har én bok blitt til tre og stipend fra NFF har vært vesentlig for samtlige (Pedersen 2009, 2013, 2017). NFF bekreftet nylig at de har mottatt den tredje boken og omfangsberegnet sakprosadelen til 23 sider, til tross for at boken har omtrent dobbelt så mange sider med tekst. En god del av det jeg har skrevet faller følgelig utenfor det NFF regner som sakprosa. Slik kom inspirasjonen til denne artikkelen – og spørsmålet: Hva er faglitteratur for barn?