Abstract
Affektintegrasjon beskriver hvordan individet reagerer på og forholder seg til følelser og sier noe om kapasiteten til å nyttiggjøre seg følelser til en hensiktsmessig tilpasning. I følge forskning på emosjonssosialisering varierer foreldre mellom å ha en emosjonsveiledende meta-emosjons filosofi (PMEP) og emosjonsunnvikende meta-emosjons filosofi (PMEP) i møte med sine barns følelser. Det er gjort mindre forskning på hvordan foreldres forhold til egne følelser påvirker barns fungering. Kunnskap om dette er viktig for utvikling av intervensjoner i familieveiledning og i arbeidet med barns atferd og tilpasning. I denne studien har vi undersøkt hvordan foreldres kapasitet til affektintegrasjon er relatert til foreldres PMEP og hvordan dette påvirker barnets tilpasning og fungering. I studien deltok 284 barnehagebarn (133 jenter og 151 gutter) og 418 av deres foreldre (239 mødre og 179 fedre) som ble undersøkt ved hjelp av spørreskjema. Vår hypotese var at effekten av foreldres affektintegrasjon på barnas psykososiale fungering var mediert eller moderert av foreldrenes PMEP. Vi fant en sammenheng mellom foreldres PMEP og barnets psykososiale fungering. Videre fant vi en signifikant sammenheng mellom foreldres kapasitet til affektintegrasjon og barns psykososiale fungering. Foreldre med høy kapasitet til affektintegrasjon rapporterte om bedre fungering hos barna. Resultatene fant ikke støtte for at denne sammenhengen er mediert gjennom foreldres PMEP. Vi fant imidlertid støtte for en modereringseffekt mellom affektintegrasjon og PMEP. I praksis betyr dette at en foreldre med lav grad av affektintegrasjon har større sannsynlighet for å ha et barn med dårligere psykososial fungering dersom forelderen også er lav på emosjonsveiledende PMEP