Abstract
Tittel: “Det har egentlig vært en trygging”. Kompetanseløft rettet mot spiseforstyrrelses-problematikk i barnevernet - En kvalitativ studie av miljøterapeuters erfaringer. Forskningsspørsmål: Hvordan opplever miljøterapeuter at et psykologisk kompetanseløft påvirker dem i arbeidet med barnevernsbeboere med spiseforstyrrelsesesproblematikk? Bakgrunn og formål: Forskningslitteratur viser til en forhøyet prevalens av psykiske lidelser i barnevern og manglende kompetanse blant personalet til å møte dette i praksis. Som bærere og formidlere av psykologisk kunnskap, har psykologer en sentral rolle i faglig utvikling og implementering av kompetansehevingsprogrammer i barnevern. Vår studie har sprunget ut av et samarbeidsprosjekt mellom Villa Sult og Aleris Barnevern, som har hatt til hensikt å heve kompetansen til miljøterapeuter i arbeidet med beboere med spiseforstyrrelsesproblematikk. Studien vår er videre utformet og gjennomført som et selvstendig forskningsprosjekt. Formålet med studien er å få økt kunnskap om miljøterapeuters opplevelser av å ha deltatt i et psykologisk kompetanseløft og hvordan dette kan ha påvirket dem i deres arbeid. Økt kunnskap om dette kan bidra til teoriutvikling innenfor kompetanseutvikling, veiledning og opplæring, samt psykologfaglig utvikling og implementering av kompetansehevingsprogrammer i barnevern. Metode: Vi valgte en kvalitativ tilnærming for å gå i dybden på miljøterapeuters opplevelse av kompetanseløftet. Syv miljøterapeuter fra to barnevernsinstitusjoner ble intervjuet om endring hos seg selv, beboerne og i personalgruppen. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av fortolkende fenomenologisk analyse. Resultater: Resultatene kan oppsummeres i fire hovedtemaer: 1) «Tilegnelse av noe nytt», i form av fagkunnskap om spiseforstyrrelser, en transparent kommunikasjonsstil, bevissthet på brukermedvirkning, terapeutiske verktøy og en mer målrettet miljøterapi; 2) «Utvikling i rollen som miljøterapeut», som innebar økt relasjonskompetanse, selvrefleksjon og bevissthet over kompleksiteten i egen rolle; 3) «Strukturelle forhold muliggjorde kompetanseutvikling», som bestående av praksisnær veiledning, bruk av rollespill og fagseminarer; og 4) at kompetanseløftet ble et «Felles prosjekt» for personalet, der de fikk en felles teoretisk forankring og ble mer samkjørte. En kjernekategori trådte frem som et overordnet funn som gjennomsyret alle resultatene: «Økt trygghet» hos miljøterapeutene som enkeltindivider og som personalgruppe. Konklusjon: Våre funn indikerer at formen på veiledning er sentral for profesjonell utvikling, og for at teori integreres med praksis. Videre kan fagseminarer, som en arena for diskusjon med kolleger, fremme refleksjon rundt teoretisk rasjonale og målrettet miljøterapi. I tillegg kan et kompetanseløft, organisert som et felles prosjekt, bidra til at personalet får et felles begrepsapparat og en kultur der alle drar i samme retning.