Abstract
Formålet med studien har vært å undersøke om mennesker som har eller har hatt en personlighetsforstyrrelsesdiagnose opplever stigma knyttet til diagnosen i møte med behandlingssystemet, og i så fall på hvilken måte. Videre har studien forsøkt å belyse hvordan stigma knyttet til diagnosen kan være et hinder for bedringsprosesser. Utgangspunktet for valg av tema var to fokusgruppeintervjuer, gjennomført i regi av Nasjonal kompetansesenter for personlighetspsykiatri (NAPP), hvor stigma knyttet til diagnosen var et sentralt tema for flere i gruppen. Jeg har gjennomført et pilotintervju og seks dybdeintervjuer av mennesker fra ulike steder i Norge for å utforske erfaringene deres i møte med behandlingssystemet. De har alle henvendt seg frivillig til NAPP for å dele brukererfaring og er ikke rekruttert i kraft av pasientstatus. Datamateriale ble analysert med fortolkende fenomenologisk analyse (IPA) som metodetilnærming. Analysearbeidet resulterte i to hovedtemaer som stod i kontrast til hverandre: 1) Stigmatiserende prosesser i behandlingssystemet og 2) Bedringsfremmende prosesser i behandlingssystemet. Resultatene gir innsikt i elementer av stigmatiserende opplevelser fra innsiden av behandlingssystemet. Disse inkluderer stereotypier og fordommer og manglende inkludering i faglig forståelse av egen problematikk. Studien kan gi innsikt i samspillet mellom helsetjenestenes overordnede retningslinjer og uintenderte stigmatiserende effekter av rigid, overgeneraliserende håndtering. Deltakernes gode erfaringer i spesialiserte behandlingstilbud synes å være preget av nærværet av en varm, aksepterende terapeutisk holdning og syntes å kunne motvirke opplevelsen av stigma knyttet til diagnosen. Slike kontrastfulle erfaringer kan indikere at det å ha diagnosen utenfor et helhetlig og strukturert behandlingsopplegg kan være mer sårbart for stigmatisering.