Abstract
Denne oppgaven undersøker tegn til endringer i norsk arbeidsliv ved å se nærmere på bruk av atypiske ansettelser. Jeg er interesser i hvilke sektorer innleie av arbeidskraft vokser frem, og hvorfor. Innleie av arbeidskraft ses som tegn på liberalisering av arbeidslivet, basert på Kathleen Thelens teori som liberalisering av økonomi og arbeidsliv. Her identifiseres ulike former for liberalisering; dualisering, deregulering og fleksibilisering. Jeg tar først og fremst i bruk dualiseringsbegrepet som beskriver en utvikling mot økt fragmentering mellom arbeidstakere på nasjonalt og lokalt nivå, men også mellom sektor, bransjer, fag og på arbeidsplasser. For å undersøke fenomenet ser jeg på bruken av atypiske ansettelser i byggebransjen, en bransje der graden av innleid arbeidskraft har økt. Jeg er interessert i sektor- og fagspesifikke egenskaper som kan være med å forklare hvorfor dette har skjedd akkurat her og hvordan bruken av innleid arbeidskraft brukes innenfor de ulike byggfagene. I en dokumentanalyse basert på tidligere forskning og statistikk sammenligner jeg ulike bransjer som er utsatt for liberalisering, og ser nærmere på hvordan atypiske ansettelser blir brukt i ulike byggfag. Med utgangspunkt i denne komparative analysen hevder jeg at elektro og rør befinner seg i et skjæringspunkt i norsk arbeidsliv, mellom kjerne og periferi. Herfra beveger analysen seg inn på byggenæringen i Oslo-området, der innleiegraden har økt kraftigst. Jeg intervjuet tillitsvalgte i to ulike byggfag og blant annet utfordringer i jobben, rollen som tillitsvalgt, arbeidsplassen og forhold til kollegaer. I analysen var jeg spesielt interessert i diskusjoner rundt opplevelsen av endringer i arbeidslivet og motstand mot dette. Hva slags handlingsrom finnes for tillitsvalgte til å utøve motstand mot bruk av innleid arbeidskraft? I analysen av intervjudataene håper jeg også å kunne si noe om hva som ligger innenfor yrkesbeskyttelse og organisasjonsgrad, faktorene som ble diskutert og trukket frem som viktige i første del av analysen. Til slutt beveger analysen seg over til en diskusjon om konsekvenser av de endringene jeg har pekt på tidligere i oppgaven. I en oppsummering trekker jeg frem avmakt i møte med liberalisering, tap av anerkjennelse og fragmentering av arbeidslivet som ting som står på spill for informantene. Økt skille mellom innside og utside/ standard- og atypiske ansettelser har konsekvenser for relasjonen mellom arbeidstakere, mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, i tillegg til å øke det jeg kaller dualiseringsprosesser i norsk arbeidsliv.