Abstract
Arbeidet er en undersøkelse av naturen i Tove Janssons roman Sommarboken, gjennom en analyse av bokens hovedkarakterers relasjon til den. Hovedspørsmålet som diskuteres er hva naturen betyr i Sommarboken. Undersøkelsen er sentrert rundt hva slags relasjoner karakterene har til naturen, og hvordan det påvirker dem og historien i boken. Naturrelasjonen til karakterene innebærer hva slags handling, dialog, refleksjon, følelse og benyttelse som skjer i naturen eller i samspill med den. De viktigste aspektene ved karakterenes naturrelasjon er hvordan naturen innebærer læring og utvikling, og hvordan naturen gir mulighet for forsoning med sorg, tap og død. Analysen av karakterene og deres forhold til naturen er knyttet til en drøfting av natur og kultur. Dette innebærer forskjellene, likhetene og det eventuelle skillet mellom de to begrepene. Det er også en diskusjon av hva natur er, og hvordan man skal forstå begrepet. Å bruke de to begrepene som kontraster og rettesnor for undersøkelsen har gjort det nødvendig å diskutere og problematisere bruken og forståelsen av begrepene. I siste kapittel blir det drøftet hvordan undersøkelsen av natur i oppgaven kan knyttes til enkelte aspekter ved økokritikk, og dermed hva slags litterær tradisjon bokens naturtematikk kan sees i sammenheng med. Det er klare likheter mellom Sommarbokens naturskildringer og den pastorale idyllen og den sublime naturen. Likevel kan ikke romanens natur leses som én enkelt naturfremstilling, for naturen i romanen er mangefasettert og komplisert. Naturens betydning i Sommarboken ligger i hva naturen er for noe. Naturens allsidige rolle som både setting for handling, katalysator for viktige hendelser, og medhjelper og motstander i karakterenes prosjekter gjør at dens betydning er i den sentrale posisjonen naturen er gitt. Naturen er en ikke en hovedkarakter, men er likevel en aktiv part i handlingen og utøver stor påvirkningskraft på romanens historie. Naturen betyr potensial for individets utvikling, hvis man benytter seg av den med respekt og omsorg. Historien om Sophia og farmor er kanskje et eksempel på hvordan dette kan gjøres.