Abstract
Denne avhandlingens problemstilling er forholdet mellom arkeologiens teorigrunnlag og datamateriale belyst i et forskningshistorisk perspektiv. Problemstillingen vil belyses med en forskningshistorisk analyse av et avgrenset arkeologisk forskningsfelt og datamateriale; forskningen av jysk enkeltgravskultur (forkortes til EGK) fra 1880-åra til 1990-åra. Innledningsvis er det på sin plass å si noe om det første ledd i problemstillingen - forholdet mellom teori og data. Dette problemets karakter kan belyses med et vitenskapsteoretisk begrepsapparat som setter et skille mellom divergerende og konvergerende problem. Et konvergerende problem innen vitenskapen er et problem som, når det satses tilstrekkelige økonomiske og intellektuelle ressurser på det, kan nærme seg en bestemt og endelig løsning. Et divergerende problem er på den andre siden et uløselig problem, noe det heller ikke er ment å være. Jo mer det granskes og debatteres, jo flere aspekter ved problemet dukker opp; det blir større og større, mer innholdsrikt og komplekst (Schumacher 1977:135ff). Jeg ser forholdet mellom teori og data i arkeologien som et divergerende problem ved at det ikke finnes enkle eller konkrete svar på denne typen problematikk. Denne avhandlingens målsetting er å diskutere og belyse dette problemkomplekset i et forskningshistorisk perspektiv.