Abstract
Glioblastom (GBM) er en den vanligste og mest aggressive primære hjernesvulst. Den har kort forventet levetid. På populasjonsnivå er median overlevelse under 1 år. For pasienter som kan gjennomføre onkologisk behandling i form av både strålebehandling og cellegift etter kirurgi, stiger median overlevelse til omtrent 15 måneder. GBM-pasientene som får full onkologisk behandling er yngre, har lavere komorbiditet og høyere funksjonsnivå enn de som ikke får full behandling. I faglitteraturen rapporteres det i stor utstrekning overlevelse fra nettopp denne pasientpopulasjonen ettersom det er disse pasientene som rekrutteres til studier. Det er imidlertid ukjent hvor stor andel av alle pasienter med GBM i en populasjon som egentlig oppfyller kriteriene for inklusjon i kliniske studier. Målet med denne oppgaven er å besvare hvor stor andel av en GBM-populasjon som oppfyller slike kriterier med tanke på å kunne vurdere omfanget av seleksjonsskjevhet i store studier. I tumordatabasen til Nevrokirurgisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus (OUS) identifiserte vi 398 pasienter fra fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Telemark og Vestfold som hadde fått diagnosen GBM i tidsperioden 2012-2016. Pasienter fra disse fylkene får både primær og adjuvant behandling ved OUS. Vi kunne derfor kartlegge hele behandlingsforløpet. Vi forhåndsdefinerte tre tidspunkter for mulig inklusjon i kliniske studier; før oppstart, midtveis i og etter fullført konkomitant strålebehandling og temozolomide-behandling. Ut ifra journalopplysninger hentet vi informasjon om pasientenes alder, tumorlokalisasjon, funksjonsnivå, komorbiditet, overlevelse, blodprøver og legemiddelbruk i henhold til inklusjons- og eksklusjonskriterier som er benyttet i nylig publiserte fase-3-studier ved GBM. Vi fant at ved tidspunktene før, midtveis i, og etter konkomitant stråle- og temozolomide-behandling ville henholdsvis 57,5%, 49,2% og 46,2% av pasientene oppfylle kriterier for deltakelse i en klinisk studie. Det var signifikant bedre overlevelse blant pasientene som kunne inkluderes i en studie sammenlignet med de som ikke kunne inkluderes. Det er stor seleksjonsskjevhet ved rekruttering av pasienter med GBM til kliniske studier. Dette medfører at resultatene fra slike studier ikke blir helt representative for en hel pasientpopulasjon.