Abstract
Lokaliteten ID 172322 omfatter tre delområder: to mindre på hver sin side av Fv124/Dalenveien i vest og ett større, sammenhengende område i øst. Alle lå på et platå i dyrket mark, ca. 56–57 moh. Bare ett av disse tre ble undersøkt; det lengst vest. Undersøkelsen ble gjennomført på bakgrunn av at det ved registreringen ble funnet en liten slipt flintøks (spissnakket meisel). Øksa ble funnet i tilknytning til en stor nedgravning med mørke masser. Til tross for at to kullprøver fra nedgravningen ble C14-datert til nyere tid, ble det vurdert som mulig at nedgravningen kunne være rester av en grav (Eskeland 2013). Et om lag 250 m2 stort areal umiddelbart sør for Dalenveien ble undersøkt. Store mengder matjord ble såldet maskinelt, deretter delvis ettersåldet manuelt. Ingen steinalderfunn ble gjort. Deretter ble hele denne delen av lokaliteten flateavdekket med gravemaskin. Flere mørke flekker i undergrunnen ble avdekket, men ingen ble tolket som forhistoriske. Funn av kvister og tegl i fyllmassene i nedgravningen som ble antatt å kunne være en mulig grav tyder på at C14-dateringene til nyere tid angir riktig alder. Verken denne eller andre strukturer på feltet kan knyttes til den lille flintøksa. Flintøksa er dermed å regne som et løsfunn. Typologisk skal øksa mest sannsynlig dateres til mellomneolitikum A, omkring 3000 f.Kr. Få lignende økser er kjent fra Norge. Undersøkelsen som omtales i denne rapporten var del av det omfattende E18 Tvedestrand–Arendalprosjektet som Kulturhistorisk museum, UiO, gjennomførte i 2012–2014.
Prosjektleder: Lars Sundström