Abstract
I denne masteroppgaven undersøkes det hvordan et utvalg samfunnsfaglærere opplevde å arbeide med nynazistiske elever, og hvilke tiltak som ble satt i verk for å møte en rasistisk og udemokratisk ideologi i skolen. Oppgavens problemstilling lyder som følger: Hvordan opplevde et utvalg samfunnsfaglærere å arbeide med elever med tilhørighet i et nynazistisk miljø? Problemstillingen besvares ved å innhente empiri ved hjelp av individuelle, kvalitative intervjuer med tre samfunnsfaglærere som arbeidet ved en skole der det en dag møtte opp elever som bekjente seg til nynazismen. Empirien fortolkes ved hjelp av teori på feltet. De siste årene har man sett at høyreekstreme krefter er på fremmarsj i flere deler av Europa, og etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011, har fokuset på å oppdage og forebygge høyreekstremisme økt. I forbindelse med den store flyktningstrømmen i 2015, har man også sett at rekrutteringen til høyreekstremistiske grupperinger har økt (PST, 2019). I formålsparagrafen og læreplanene står det at opplæringen skal bidra til å videreføre og utvikle demokratiet og verdier og holdninger som støtter oppom menneskets frihet og likeverd. Dette er verdier og holdninger som den nynazistiske ideologi bryter med. Hvordan oppleves det for lærere å møte en slik antidemokratisk ideologi i skolen? Funnene fra denne studien tyder på at elevenes bruk av uniform hadde mye å si for hvordan lærerne opplevde å arbeide med de nynazistiske elevene. Dette påvirket også hvilke tiltak som ble satt i verk. Informantene som møtte de uniformerte elevene hadde fokus på relasjonsbygging og å gå i dialog, mens alle informantene, inkludert den som ikke forholdt seg til uniformen, hadde et særlig fokus på å møte elevene med kunnskap for å motvirke deres holdninger. Informantene fortalte også om reaksjoner og tiltak som ble satt i verk av kommunen, men utover dette kommer det ikke frem at det var noen særlig grad av samarbeid i arbeidet med disse elevene. Teori og tidligere forskning på feltet peker mot betydningen av å ha kunnskap om ungdommenes motivasjon for å gå inn i rasistiske miljøer, slik at man kan tilpasse tiltak i møtet med den enkelte elev. I arbeidet med å motarbeide, samt å forebygge rekruttering til slike miljøer, understrekes også betydningen av samarbeid mellom lærere og skoleledelse, samt andre instanser i kommunen.