Abstract
SAMMENDRAG Denne masteroppgaven i religions- og etikkdidaktikk har tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hva legger lærere vekt på når de bruker video i KRLE-undervisningen? Formålet med studien har med andre ord vært å undersøke hva slags refleksjoner religionslærere på ungdomsskolen har om bruken av video i undervisningen. Det empiriske og teoretiske rammeverket består av tidligere forskning på film i undervisningen. Teoretiske perspektiver knyttet til medieforståelse, den sosiokulturelle læringsteorien og praktisk-metodisk tilrettelegging blir òg behandlet. I tillegg blir religionsdidaktiske perspektiv om innenfra- og utenfraperspektiv samt bruk av media i klasserom trukket inn. Jeg har benyttet meg av en kvalitativ metode da jeg ønsket dybdeperspektiv av læreres erfaringer og refleksjoner knyttet til religionsundervisning. Den kvalitative tilnærmingsmåten jeg valgte var intervju av fire religionslærere ved ulike ungdomsskoler. Hovedfunnene i studien viser at det er en del fellesfaktorer som går igjen når det gjelder hva lærerne legger vekt på ved bruk av video i KRLE-undervisningen. Å bidra med å gi elevene innblikk i innenfraperspektiv ble løftet fram som en vesentlig del av videobruk. Lærerne fokuserte spesielt på å vise elevene levd religion og det indre mangfoldet, og slik jobbe for å motarbeide fordommer og stereotypi. Videre ble behovet for et for- og/-eller etterarbeid trukket fram som en forutsetning dersom elevene skal ha utbytte av læring gjennom arbeid med video. Særlig ble oppfølgende refleksjonssamtaler aksentuert. Lærerne uttrykte dessuten viktigheten av å bruke videomateriale som har relevans for elevene – der de kan kjenne seg igjen i innholdet. Det å velge video med «provoserende» innhold ble òg trukket fram som et bevisst grep lærerne tar for å optimalisere læringsverdien i KRLE-undervisningen.