Abstract
Denne oppgaven handler om hvordan voksne som lærer norsk som andrespråk på høyere nivå bruker preposisjoner i verbale uttrykk i skriftlige tekster. De verbale uttrykkene som undersøkes, består av minst ett verb og minst én preposisjon, slik som å høre etter, å tenke på noe og å ha med seg noe. For å beskrive disse uttrykkene, har jeg valgt betegnelsen verb-preposisjon-blokker (VPB). Når preposisjoner opptrer i VPB har preposisjonens grunnbetydning liten eller ingen relevans for betydningen av uttrykket som helhet. Vi kan derfor si at det er snakk om en abstrakt bruk av preposisjoner, og at VPB må læres samlet som idiomatiske enheter, eller blokker av ord. Hensikten med studien er å beskrive hva som kjennetegner andrespråksinnlæreres bruk av VPB i skriftlig produksjon. Undersøkelsen er korpusbasert, og dataene er hentet fra Norsk Andrespråkskorpus (ASK). Korpusutvalget er begrenset til tekster fra Språkprøven som, for innlærernes del, er vurdert til nivå B2 eller høyere. Korpusdataene bearbeides kvantitativt, men annotering av korpustreff og feiltyper baserer seg til en viss grad på kvalitative vurderinger. Den metodiske tilnærmingen er derfor blandet. Funnene diskuteres i lys av bruksbaserte («usage based», UB) tilnærminger til andrespråkslæring. Sentrale antakelser innenfor UB er at språk består av form-funksjon-enheter som kalles konstruksjoner. Konstruksjonene varierer fra konkrete eksemplarer til abstrakte mønstre. Språkets mønstre åpenbarer seg for innlærerne gjennom bruk, og utvikler seg gjennom komplekse og sammenvevde prosesser som foregår på flere plan samtidig. Som bakteppe for diskusjonen av funnene har jeg benyttet det bruksbaserte rammeverket Associative-Cognitive CREED (Ellis, 2006). Funnene i denne studien kan tyde på at innlærere som mestrer norsk skriftlig på høyere nivå fremdeles har begrensninger i VPB-forrådet som gjenspeiler seg i frekvens og variasjon. Både preposisjonene og VPB-konstruksjonene de bruker er for det meste enkle i oppbygging. Datmaterialet benyttet i denne oppgaven er begrenset og funnene må derfor tolkes og anvendes med varsomhet. Oppgaven belyser imidlertid et sentralt område i norsk språk som mange andrespråksinnlærere sliter med, og avdekker et behov for mer forskning på andrespråkinnlæreres bruk av preposisjoner i norsk.