Abstract
Arkeologiske registreringer i Vestlia, Geilo, har påvist ni kullgroper og to gravhauger. Åtte kullgroper er frigitt med vilkår om arkeologiske utgravninger. Planområdet utgjør i overkant av 860 daa., og ligger like sør for Geilo sentrum, øst for Ustedalsfjorden og sør for elva Usteåne, lang Rv8 (Skurdalsvegen). Vegen går tvers gjennom planområdet. Området ligger i en bratt, nordvendt dalside med et terreng som veksler mellom skog, myr og landbruksområder, med fritidsboliger og industri. Produksjon av jern har foregått flere steder i Hallingdal. Ustedalen er et spesielt område fordi det er påvist spor etter virksomhet knyttet til jemproduksjon, både fra eldre og yngre jemalder, samt middelalderen før og etter Svartedauden. Kullgropene ble undersøkt ved overflatedokumentasjon og prøvestikk. Fire groper ble 14C-datert og alle er datert til middelalderen; tre innenfor tidsrommet 1020-1190 e.Kr., og en mellom 1300-1410. Treslagsbestemmelsene viser at det stort sett ble benyttet furu. Det var tidligere en oppfatning om at Hallingdal var del av en vestlig tradisjon, hvor det var vanligst med runde kullgroper. Alle gropene i Vestlia synes å være firkantede, slik det også er påvist andre steder i distriktet de senere årene.
Prosjektleder: Lil Gustafson.