Abstract
Innledning: I denne systematiske litteraturgjennomgangen undersøkes betydningen av timefrekvens for utfall i poliklinisk psykologisk behandling av voksne. Hva er optimalt med tanke på hvor ofte man bør gå i terapi? Alle terapiforløp opptrer med en viss timefrekvens. I en rapport fra Norsk Psykologforening (2019) oppgir flere psykologer at de opplever å ikke få gitt hyppig nok behandling til at den er virksom. Litteraturgjennomgangen legger innledningsvis frem litteratur basert på hva vi vet om grunnlaget for hvilken timefrekvens det er vanlig å praktisere i dag, historisk utvikling og ulike terapiretningers syn på frekvens, samt mulige årsaker til hvorfor timefrekvens kan vise seg å være viktig. Metode: For å belyse problemstillingen ble det utført et systematisk litteratursøk i søkemotorene OVID PsycInfo og OVID MedLine. Totalt 969 treff ble gjennomgått. 17 studier møtte inklusjonskriteriene og danner grunnlaget for resultatene. Resultater: Resultatene er til dels motstridene. Noen studier konkluderer med at timefrekvens ikke har noe å si, mens andre finner en sterk betydning av timefrekvens på behandlingsutfall. Den metodologiske kvaliteten på studiene er blandet og det store spennet i de inkluderte studienes design, gjør det vanskelig å trekke entydige konklusjoner. Samtidig ser vi en trend mot at hyppigere timefrekvens gir raskere symptomlette for pasientene. Diskusjon/konklusjon: Resultatene er drøftet opp mot teori og annen forskning. At mer frekvent behandling kan gi raskere symptomlette, er et funn som er av betydning både for den enkelte og på et samfunnsøkonomisk plan. Trolig kan økt timefrekvens for noen gjøre det lettere å akseptere behandlingen, samtidig som det er flere klientfaktorer det er viktig å ta i betraktning. Det kan også tenkes at diagnose, terapiretning og forhold ved klienten har noe å si. Timefrekvens fungerer kanskje som en fellesfaktor eller viktig medierende og/eller modererende faktor på forhold som læring, hukommelse og den terapeutiske alliansen – alle aspekter som er av stor betydning for den terapeutiske prosessen og da også terapiens utfall. Det trengs mer forskning på betydningen av timefrekvens for å kunne si noe med større sikkerhet om hvor ofte man bør gå i terapi. Slik forskning kan muligens gi svar som bidrar med viktige kliniske implikasjoner.