Abstract
lnnenfor reguleringsplanen var det i utgangspunktet registrert to lokaliteter fia steinalder, som begge ble regulert til bevaring (Solbakken 1 og 2). Solbakken 3 ble oppdaget etter at anleggsarbeidet var i gang, og undersøkelsen ble gjennomført som en sikringsgravning. Solbakken 3 ligger på en morenerygg, 28,7-29,4 moh. Det undersøkte området er på 65 m2, men utgjør bare en del av en større boplassflate som trolig strekker seg over flere hundre kvadratmeter. Det ble gravd mekaniske lag i hele ruter på 1 x 1 m. Det ble gravd 4 lag a 10 cm, mens bunnlaget ble gravd i 5-10 cm dybde. Massene ble tørrsåldet i 4 mm såld. Undersøkelsen avdekket to gjenfylte groper med diameter ca 1,0 x 0,6 m. I begge gropene fantes det en stein med diameter 25-40 cm. Steinene så ut til å ha vært reist, og kan ha vært en slags markering. Gjenstandene fra lokaliteten, til sammen 14 111, er hovedsakelig av flint og keramikk i tillegg til skifer, pimpstein og bergart. Flintinventaret består blant annet av prosjektiler i form av A-spisser, borspisser, fragmenter av slipte og uslipte flintøkser, sylindriske og bipolare kjerner, flekker og mikroflekker. I tillegg ble det funnet en lansespiss i skifer og bearbeidete pimpsteinstykker. Det ble funnet 648 keramikkskår med en samlet vekt på 1005 g. 84 skår var dekorert med meiselstikk, sikksakkdekor, groper og annen stempeldekor. Fem gjenstander er klassifisert som fragmenter av idoler/skulpturer av keramikk. En dyrefigur i fom av et elghode i brent leire, er det mest oppsiktsvekkende av disse. Funnmaterialet er kronologisk enhetlig, noe som tyder på at bosetningen på stedet var av kort varighet. Materialet fra Solbakken 3 må karakteriseres som tilnæmet rent gropkeramisk, og har de næmeste paralleller langs vestkysten av Sverige. Det er foretatt 4 14C-dateringer av matskorper og hasselnøttskall. Dateringene tyder på at lokaliteten var i bruk i tidsrommet 2880-2670 f.Kr, det vil si MN B.
Prosjektleder: Einar Østmo og Margrete F. Simonsen.