Abstract
Tema for denne hovedoppgaven er danseren og danseeleven, og hennes harde arbeid som ofte er grunnlaget for de prestasjonenen vi ser på scenen. Jeg vil ta for meg de ulike elementer og prosesser som former den enkelte danser gjennom hennes danse-livshistorie/danse-efaring, og som er viktige faktorer i dannelsen av danserens kroppsforståelse. Jeg vil beskrive en dansers opplærings- og treningshistorie, de elemeneter som former denne historien og de prosesser denne historien går igjennom, og da spesielt de som gir danseren hennes kroppsforståelse. Denne oppgavens vil ha et deskriptivt eller eksplorativt design eller opplegg.
Jeg vil ikke gå inn i en diskusjon om de ulike kroppsforståelsene, men beskrive og diskutere ulike kroppsforståelser knyttet til en spesiell type praksis, der selve praksisen er i fokus.
De tilnærmingsmåter jeg har valgt å bruke i denne oppgaven er fenomenologien (Merleau-Ponty), feminismen og poststrukturalisten Michel Foucaults teorier.
Jeg har valgt å dele denne oppgaven i fire hovedkapitler med en konklusjon til slutt. I det første kapitlet vil jeg gå innpå de tilnærmingsmåter, teoretiske hjelpemidler og begreper jeg tar i bruk i forhold til kroppsforståelsene vi finner i den vestlige scenedanstradisjonen.
Det tredje kapitlet tar for seg noen av de viktigste teknikkene danserene trener; klassisk ballet, moderne dans og jazzdans. Teknikkene har jeg valgt først å beskrive i et historisk perspektiv, slik at vi på denne måte får et overblikk over de ulike dansetradisjonene. Jeg vil avslutte dette kapitlet med en diskusjon om hvordan disse virker inn på kroppsforståelsen hos danseren.
I det fjerde kapitlet tar jeg for meg den kontekst som den daglige teknikktreningen utføres i. Viktige elementer her er etterlikning, speilbruken hos danseren, identifisering og gruppetilhørighet, danseridealet og disiplinen som kreves av danseren.