Original version
Michael. 2019, 16 (1), 36-52
Abstract
Folkehelseinstituttet har endret seg i tråd med utviklingen i samfunn, helse og helsetjeneste. Statens institutt for folkehelsen var opprinnelig et nasjonalt sentrallaboratorium med særlig vekt på arbeid med datidens mange og farlige smittsomme sykdommer. Etter Den andre verdenskrig ble infeksjonsovervåkning og miljømedisin stadig viktigere arbeidsområder. Med desentraliseringen av den diagnostiske laboratorievirksomheten i mikrobiologi og virologi fikk instituttet nye funksjoner. Fra 1980-årene ble forebyggende helsearbeid i videre forstand inkludert. Senere fusjoner og omorganiseringer har utvidet samfunnsoppdraget ytterligere. Med etableringen av Nasjonalt folkehelseinstitutt i 2002 ble det nasjonale ansvaret for sentrale helseregistre og biobanker formalisert, og arbeidet med psykisk helse styrket. Etter den seneste omorganiseringen i 2016 skal Folkehelseinstituttet i tillegg til sin spesielle rolle som rådgiver i smittevernarbeidet, også være kunnskapsleverandør til hele helse- og omsorgstjenesten.