Abstract
Sammendrag:
Denne oppgaven er en analyse av Tarjei Vesaas roman Fuglane (1957). Det teoretiske grunnlaget er hentet fra religionshistorien og fra sosiologien, slik at oppgaven har et tverrfaglig sikte.Bakgrunnen for min analyse var en påstand fra den rumenske religionshistorikeren Mircea Eliade om at det er religionshistorikerens største oppgave å finne det religiøse menneskets egenart. Etter gjentatte lesninger av Fuglane mente jeg å spore en slags dypdimensjon hos hovedpersonen Mattis som kanskje kunne defineres som religiøsitet. Dermed ble mitt arbeidsspørsmål, Mattis tust homo religiosus? utformet.
Teoretisk hviler min oppgave på Eliades verk Det hellige og det profane (1957). Dette verket fokuserer på menneskets subjektive opplevelse av det religiøse. Sentralt i denne fremstillingen står begrepene det hellige, hierofani og homo religiosus. Eliade tillegger det hellige en eksistens utenfor tid og sted. En hierofani betegner det helliges manifestasjon i en gjenstand, som for homo religiosus, det religiøse mennesket, åpenbarer seg som noe hellig. Det hellige er ikke knyttet til noen spesifikk religion, men gis universell gyldighet.
I denne oppgaven har jeg gitt en tolkning av Mattis verdensbilde, som jeg mener er hellig. Med denne bakgrunnen har mitt mål vært å finne ut om og på hvilken måte Mattis kan sies å være en representant for homo religiosus. I Mattis hellige verdensbilde blir rugdetrekket en hierofani som åpenbarer den absolutte virkelighet for ham. I romanen mener jeg at dette verdensbildet også rommer et panteistisk natursyn. Jeg argumenterer også for at de øvrige personene i romanen ikke evner å se det guddommelige i naturen, og at de dermed kan sies å ha et profant verdensbilde. Med et slikt verdensbilde er det ikke mulig å gi rugdetrekket noen videre betydning. I avviket mellom det hellige og det profane verdensbildet ligger kilden til en dyp konflikt mellom Mattis og de øvrige personene i romanen.
På bakgrunn av Vesaas uttalelser om naturen, har jeg benyttet en sympatisk forståelsesramme. Metoden jeg benyttet meg av vil jeg karakterisere som tekstanalytisk, basert på en nærlesning av romanen.