Abstract
Dette er en casestudie om etablering av tillit og psykologisk trygghet i prosjektteam som benytter seg av ulike kommunikasjonsmedier. Team har blitt den vanligste formen for samarbeid i organisasjoner, som følge av at det blir sett på som en effektiv modell med en rekke fordeler for å operere i dagens komplekse arbeidsliv (Deloitte, 2019). Fokuset på effektivitet har samtidig bidratt til å overskygge fokuset på samhandling og utvikling av relasjoner i team, både innenfor forskning (Grant, 2013) og i arbeidslivet (Deloitte, 2019). Til tross for at tett samhandling og samarbeid er et av de mest grunnleggende kjennetegnene for å oppnå fordeler knyttet til effektivitet og produktivitet ved team (Afflerbach, 2020), innebærer det ofte en viss risiko og usikkerhet for medlemmene (Edmondson, 2004). For at prosjektteam skal være i stand til å samarbeide og koordinere for å løse komplekse oppgaver, er det derfor avgjørende at teammedlemmene er i stand til å stole på hverandre og at klimaet i teamet oppleves som trygt for å uttrykke seg og bidra i (Mayer, Davis og Schoorman, 1995; Edmondson, 2003, 2004, 2012, 2019). Fremveksten av midlertidige team og bruk av digitale kommunikasjonsmedier for samarbeid gjør at etablering av relasjoner blir enda viktigere for velfungerende teamarbeid, som følge av at disse trendene skaper utfordringer for utvikling av relasjoner, tillit og trygghet mellom medlemmene (Robert, Denis og Hung, 2009). Den teknologiske utviklingen har ikke bare bidratt til at prosjektteam har blitt en vanlig praksis i arbeidslivet (Blomqvist og Cook, 2018), men påvirker også hvilke kommunikasjonsmedier som benyttes for samarbeid og koordinering i teamene. Av denne grunn vil det være interessant å undersøke formålene og egenskapene ved bruk av ulike kommunikasjonsmedier i teamarbeid (Dennis, Fuller og Valacich, 2008; Kaufmann og Kaufmann, 2015). Betydningen av mellommenneskelige faktorer i prosjektteam som benytter seg av ulike kommunikasjonsmedier er derfor interessant å undersøke.