Abstract
Formålet med denne masteroppgaven er å få innsikt i hvordan Snapchat brukes i unges sosiale liv og hvilken betydning Snapchat bruken kan ha for deres selvbilde. Ipsos (2021) rapporterer blant annet at unge i alder 18-29 år er de største brukerne av Snapchat. Av den grunn valgte jeg å fokusere på denne aldersgruppen, der mine informanter i denne studien er i en alder mellom 18 – 19 år. Studiens problemstillinger er som følgende; 1. På hvilken måter er Snapchat en del av unges sosiale liv?, 2. Hvilken betydning kan Snapchat bruken ha for unges selvbilde?. Studien benytter seg av en kvalitativ tilnærming til metode, der mine funn fra analysen baserer seg på datamaterialet fra et semi-strukturert intervjuguide. Utvalget for studien består av tre minoritetsspråklige jenter fra en videregående skole. Utvelgingen foregikk gjennom en metode, kalt for «snøballmetoden», der informantene hadde de rette kvalifikasjonene og egenskapene til studiens formål. Analysen av datamaterialet gjøres gjennom en tematisk analyse, for å kunne identifisere gjennomgående temaer. Etter oppgavens introduksjon vil det bli presentert tidligere forskningslitteratur for å vise til relevant forskning om sosiale medier og Snapchat. Videre vil jeg gjøre rede for teori, der jeg har valgt Berger og Luckmann (2015) sin sosialkonstruktivistiske perspektiv på sosialisering. Begreper som primær og sekundærsosialisering og jevnaldrende har vært viktige for å belyse det sosiale aspektet ved Snapchat. Videre har jeg sett på det å forstå sosialisering, der Frønes (2013) tar utgangspunkt i utviklingsprosessen i individets liv og konstruering av selvet. Jeg trekker også frem hvordan og hvorfor sosiale medier gjør at man presenterer seg selv på bestemte måter. Hovedfunn fra studien: Studiens funn viser at Snapchat brukes for å kunne tilfredsstille det behovet mange unge har for sosial kontakt. Unge deler bilder med hverandre og chatter med hverandre for å opprettholde relasjonen med hverandre. På den måten vil man også få en følelse av å være med hverandre som forsterker en delt følelsesmessig opplevelse over tid og sted. Videre kan man se at informantene som er aktive og moderate brukere av Snapchat, avgjør selv hvem de velger å kommunisere med, og hvordan. Det private og personlige aspektet av Snapchat gjør mediet mer appellerende å bruke. Av den grunn bruker informantene Chat funksjonen, når de ønsker å ha en mer privat samtale med sine venner eller kontakter. Videre blir disse flyktige snappene ofte representert gjennom en selfie. Her får man mulighet til å uttrykke seg visuelt og lekent, ved å blant annet sende stygge selfies til hverandre. Morsomme og fine filtre blir trukket frem av informantene, der dette brukes for å være kreativ og for å se bedre ut. Denne selfie bruken bidrar til selv-refleksjon og selv-skapning, men man kan også bli mer selvbevisst over bilder man sender eller legger ut. I tillegg bruker informantene Snapchat til å dele både hverdags øyeblikk og store øyeblikk, der Story brukes for å dele spesielle begivenheter eller aktivitet. For informantene var det viktig å vise til andre hva de gjorde. I tillegg ønsket de å bli sett av sine venner eller jevnaldrende, men på samme tid legger de begrensninger på hva andre kan få se. Det viser seg at bilder sendt gjennom Snapchat både kan være positivt og negativt. Skjermbilder av en mottatt snap kan føre til at avsender blir latterliggjort av andre. Et skjermbilde av en mottatt snap kan også være en form for bekreftelse fra andre at man ser bra ut. For informantene var det viktig å få tilbakemelding fra spesifikke personer. I tillegg var det å vise gjensidig oppmerksomhet viktig for kommunikasjonen imellom avsender og mottaker. Videre trekker informantene frem at det var enkelte snapper man valgte å sende til gutter, der de anstrengte seg mer for å se bra ut på bildet. Hensikten til det var å skape en reaksjon, samt bruke Snapchat til å flørte eller å etablere romantiske forhold.