Abstract
Sammendrag
Denne studien, som har fått tittelen Fra versting til besting , er en casestudie av hvorfor Tæruddalen skole i løpet av en treårsperiode forbedret seg fra å bli sett på som en problemskole til å bli et utstillingsvindu.
Forpliktende mål i læreplanen og i opplæringsloven oppfordrer alle skoler til lokalt utviklingsarbeid med formål å fornye egen virksomhet. Kvalitetsutvalgets forslag til endringer skal danne grunnlag for kommende skolereformer. Forskningsrådets evaluering av Reform 97 forteller at den store endringen av undervisningen er uteblitt. Dette viser at skolen er i stadig behov for endring, og at skolen trenger kompetanse for å gjennomføre nødvendig utviklingsarbeid.
Tæruddalen skole er en av de skolene som har satt i gang lokalt utviklingsarbeid. Her greide man å snu en negativ utvikling. På denne bakgrunn kan foreliggende casestudies teori uttrykkes i et nøtteskall som: Denne casestudien vil vise at innovasjonsarbeid lykkes når deltagerne opplever eierskap til den innovative ideen, og når motstand og barrierer blir håndtert og ikke oversett gjennom hele innovasjonsprosessen. Denne casestudien vil også vise at den utvidede PS-modellen kan brukes som strategisk hjelpemiddel i forbindelse med innovasjonsarbeid. Elleve antagelser, alle basert på etablert teori for endring og endringsledelse, er utviklet:
1 Innovasjonen ved Tæruddalen skole fulgte den utvidede PS- modellens faser og brukte en prosesskonsulent
2 Tæruddalen skole var i en situasjon med diskrepanser mellom ønsket og faktisk situasjon
3 Tæruddalen skole hadde eierforhold til innovasjonen
4 Tæruddalen skole hadde toleranse for turbulens
5 Tæruddalen skole var bevist sitt valg av sentrale endringsagenter
6 Tæruddalen skole skapte en ramme av trygghet rundt innovasjonsdeltagerne
7 Tæruddalen skole brukte nok tid i innovasjonsprosessen
8 Tæruddalen skole avdekket nødvendige og tilgjengelige ressurser
9 Tæruddalen skole hadde felles målforståelse
10 Tæruddalen skole avdekket makt- og verdibarrierer
11 Tæruddalen skole har hevet skolens totale kompetanse
Casedesign er brukt som metodisk tilnærming. Studien er basert på ulike metoder for å samle inn data. Dataene er en blanding av primær- og sekundærdata. Primærdataene er samlet inn ved hjelp av halvstrukturerte intervjuer, og sekundærdataene ved å finne fram til og å studere relevante skriftlige kilder, blant annet interne dokumenter og notater, informasjon på Internett og adekvat forskning. Dataene er stort sett kvalitative, med støtte fra dekkende kvantitativ forskning. Informantene er et utvalg av skolens pedagogiske personale og skolens ledelse. De er valgt med målsetting om å få fram bredde i meningene. Intervjuene er transkribert, fortettet og kategorisert. Sentrale begreper fra teorien er brukt under kategoriseringen. Kildematerialet er anvendt til å bekrefte, forsterke eller forklare data som kom fram i intervjuene. Denne studiens og andre sammenlignbare studiers empiri bekrefter studiens antagelser.
I tillegg vil jeg framheve følgende sentrale funn:
- Det første sentrale funnet er det pedagogiske personalets felles opplevelse av krise, og hvordan denne erfaringen er et incitament for endringsarbeid.
- Det andre sentrale funnet er skolens og delvis omgivelsenes opplevelse av stor avstand mellom ønsket og faktisk situasjon, og behovet for å minske avstanden. Dette skaper delaktighet og eierskap til innovasjonen.
- Det tredje sentrale funnet er innovasjonsarbeidets støtte og delaktighet fra skolens ledelse.
- Det fjerde sentrale funnet er bruk av skolens egne ressurser både som sentrale endringsagenter og som kilder til ny kunnskap samt bruk av en prosesskonsulent til å lede skolen igjennom de første fasene av utviklingsarbeidet.
- Det femte sentrale funnet er at holdninger i personalet, blant foreldre, blant elever, i nærmiljøet og i lokalpressen har smitteeffekt og gjensidig forsterker hverandre.
- Det sjette sentrale funnet er Tæruddalen skoles ønske om å videreføre utviklingsarbeidet.
- Det sjuende sentrale funnet er at uenighet om tiltak og metoder ikke hindrer utviklingsarbeidet, men skaper engasjement og refleksjon.
- Det åttende sentrale funnet er skolens erfaring av å ha beveget seg fra en du-og-ditt-skole til en vi-skole .
Studien viste tydelig at å bruke teorier og strategier er en ressurs for praksisfeltet. Denne ressursen bør utnyttes bedre. Resultatet vil vise seg ved at flere skoler henter fram og utnytter eget potensial. Det er nødvendig med en systematisk tilnærming til endringsarbeid. Alle skoleledere og ansvarlige bør etterspørre og kreve kunnskap om gode arbeidsverktøy og om forutsetninger for å lykkes.
Det finnes få norske studier som avdekker kunnskaper om endringsprosesser i skolen. Høgskoler og universiteter oppfordres til å forske på norsk vellykket skolepraksis med formål å inspirerer praksisfeltet til å ta teorien, strategiene og metodene i bruk. Mange kan være enige i at dette er et viktig emne som fortjener forskningens fokus