Abstract
Medeleven som ressurs - sett i lys av elevers erfaringer i en klasse der en elev har Downs syndrom.
Bakgrunn og formål:
Første gangen jeg var borti diagnosen Downs syndrom var den gang jeg tok 2.avdeling i spesialpedagogikk ved Statens Spesiallærerhøyskole i Bærum. Senere har jeg gjennom mitt arbeid blitt kjent med flere elever med denne diagnosen. Samvær med disse elevene har gitt meg gode opplevelser, og jeg ser i ettertid at de har satt spor i min bevissthet som har preget min personlighet. Gjennom skjønnlitteratur og faglitteratur har jeg fått forståelse av at andre deler liknende opplevelser. Dette har etterlatt en undring om ikke også andre, jeg tenker da spesielt på de elevene som har gått i klasse med elever med dette syndromet, sitter igjen med en følelse av at de har opplevd noe verdifullt.
Problemstilling
Oppgaven er et case-studie av grupper/klasser der det i elevgrunnlaget blant annet er en elev med Downs syndrom. Jeg søker den skjulte kunnskap om hvordan samhandling fungerer i praksis innenfor rammen av en inkluderende skole, som i sin ideologi blant annet bygger på begreper som samarbeid og gjensidighet, underforstått at alle som har sitt virke innenfor skolen som institusjon er hverandres ressurser. Problemstillingen er todelt og har følgende ordlyd:
1 Hvilke erfaringer har medelever til en elev med Downs syndrom gjort seg i forhold til læringsutbytte, holdninger og verdier?
2 På hvilken måte kan disse erfaringene ha hatt betydning for læringsprosessen for en elev med Downs syndrom?
Metode
Som nevnt er dette et case-studie av elevgrupper. Noe av den teorien som er valgt har til hensikt å orientere leseren og meg selv om hva som ligger i begrepet psykisk utviklingshemning og hva som er særlige trekk ved den gruppen som har Downs syndrom. Forskning viser at utviklingen for denne elevgruppen følger samme utviklingsmønster som hos elever uten dette syndromet, men at tidsperspektivet og tempo for de ulike fasene i utviklingen er annerledes enn for barn uten dette syndromet. Derfor har jeg også valgt teori som belyser generelle grunnleggende begreper innenfor læringsteorier, og noe teori og forskning som belyser hvordan grupper/klasser fungerer. Jeg presenterer også et historisk tilbakeblikk på det som i dag framstår som en inkluderende skole, og trekker fram noe om ideologien og de lover som ligger til grunn for skolen slik den er i dag. En del av teorien beskriver det narrative perspektivet, som jeg presenterer for å begrunne mitt valg av metode, som er elevfortellinger og spørsmål som er utarbeidet med innholdet av elevfortellingene som bakgrunn. Utvalget er hensiktsmessig og kriteriebasert (Vedeler, 2000), og utgjør 74 elever, fordelt på fire klasser der det i alle klassene er en elev med Downs syndrom.
Presentasjon av data
Alle elevsvarene blir kategorisert i fem hovedkategorier som samsvarer med de fem ulike spørsmålsformuleringene. Under disse hovedkategoriene blir elevsvarene samlet i underkategorier etter meningsinnhold (Kvale, 1999). I underkategoriene har jeg da samlet utsagn som er like, til dels like og de som jeg tolker har samme meningsinnhold. Deretter har jeg sett på felles tendenser, på hvilke områder og i hvilken grad de er forskjellig og til slutt sammenliknet gruppene, for så å gjøre en oppsummering og trekke noen konklusjoner. Helt til slutt har jeg da sett på hvordan og i hvilken grad resultatet av dette materialet har belyst problemstillingen.
Konklusjoner
De innsamlede dataene forteller om en elevgruppe som representerer en stor variasjonsbredde av erfaringer. Alle elevsvarene er overveiende positivt betonet, og det generelle inntrykket er at elevene opplever de erfaringene de har gjort som meningsfylte og personlig berikende. Kritisk kommentarer er rettet mot tilrettelegging av undervisningen i forhold til slik den er tenkt å fungere innenfor en inkluderende skole.
Ingvill Lørup
Hovedoppgave ved Institutt for spesialpedagogikk
Universitet i Oslo, 2004