Abstract
Sammendrag:
Debatten om forholdet, og spenningene, mellom islam og demokrati har relevans for både spørsmål om utvikling i den arabiske delen av verden, for forholdet mellom de arabiske landene og vesten, samt for innvandringsdebatten her hjemme. Synspunktene som kommer til uttrykk i debatten vil formes av ulike verdisyn og religiøs forankring, men også av ulike tolkninger av demokrati. I få andre land har denne debatten vært mer betent, og spenningene rundt religion og styreform fått mer voldelig uttrykk enn i Algerie. Dette er tema og fokus også for denne oppgaven som søker å besvare følgende tre spørsmål:
1. Hva er de sentrale argumentene i den algeriske debatten om demokrati og FIS sin rolle i forhold til demokrati og demokratisering?
2. Hva er grunnlaget for disse argumentene?
3. Er det egentlig en debatt om islamisme og demokrati?
I Algerie utgjør bruddet på den kortvarige demokratiseringsprosessen på tampen av 1991 utgangspunktet for debatten. Da det islamistiske politiske partiet FIS (Front Islamique du Salut/Den islamske redningsfront) så ut til å komme til makten via valg i 1991/1992, ble det en het debatt blant regjeringen og militæroffiserer i forhold til hvilke tiltak man skulle anvende mot FIS. Det endte med at hæren gikk inn og avbrøt den valgprosessen som endelig var kommet i gang etter 30 år med ettpartistyre i Algerie, og presset den daværende presidenten, Benjedid Chadli til å gå av. I mars 1992 ble også FIS erklært forbudt. Militærjuntaens hovedargument var at FIS angivelig ikke ville respektere demokratiske prinsipper hvis partiet kom i regjeringsposisjon og at landet ville bli kastet ut i kaos. Militærkuppet førte imidlertid til en fortsatt eksisterende borgerkrig som kostet omtrent 120 000 mennesker livet mellom 1992 og 1997. Reaksjonene på beslutningen om å avbryte valget og forby FIS var tvetydige. En del kalte det statskupp. Andre så det som et nødvendig forsvar av demokratiet.
De ulike argumentene i den algeriske debatten om demokrati og FIS' rolle i forhold til demokrati og demokratisering analyseres i tråd med argumentasjonsanalyse, som er en form for tekstanalyse. Motsetningene i debatten er mange, men i hovedsak kan det sies å være to kjernepunkter i denne debatten som debattantene strides om; utelukkelsen av FIS fra den politiske arena, og hvorfor dette egentlig skjedde.
Oppgaven svarer derfor ikke på spørsmålet om hvorvidt islam og det islamistiske politiske partiet FIS er forenelig med demokrati og/eller en demokratiseringsprosess, men snarere på spørsmålet om hvordan man kan forstå den algeriske debatten om demokrati og FIS sin rolle i forhold til demokrati og demokratisering. Ut i fra dette tar også oppgaven for seg hvorvidt det egentlig dreier seg om en debatt om islamisme og demokrati.
Analysen viser at de sentrale argumentene i debatten kan ledes til debattantenes respektive demokratiforståelser, der det viktigste poenget, mest sannsynlig, er hvorvidt debattantene ser på situasjonen i Algerie ut i fra om det dreier seg om et truet demokrati eller en avbrutt demokratiseringsprosess. Det ser imidlertid også ut til at debattantenes syn på det som faktisk skjer og har skjedd i Algerie spiller en rolle for hvordan de argumenterer, der blant annet det voldsbildet som fortsatt preger Algerie gjør seg gjeldende. Analysen viser også at flere av debattantene argumenterer for at det ikke egentlig en debatt om islamisme og demokrati, men at det hele dreier seg om at militærstyret ikke ville gi fra seg makten. Det at militærregimet i Algerie hadde avholdt valg gjorde det også lettere for vestlige land å støtte dem. Militærregimet kunne dermed bruke islam vs. demokrati tuftet på vestlige fordommer mot islamisme, som et skalkeskjul for den maktkampen som det egentlig dreide seg om for dem.