Abstract
Hvordan reagerte norske myndigheter på trolldomskonfliktene på 1700-tallet og hvilken betydning hadde dette for allmuens oppfatning av trolldom? Oppgaven vil forsøke å bidra til en tilleggsforklaring på hvordan de norske trolldomsprosessenes opphørte. Opplysningstiden i Europa representerer et brudd på hvordan verden skulle forståes på. Men selv om opplysningstidens verdensoppfatning utelukket trolldom som realitet, grep myndighetene inn i allmuens konflikter som var basert på en magisk verdensoppfatning.
Oppgaven er en kvalitativ studie over de registrerte trolldomskonfliktene i Norsk Folkeminnesamlings arkiv over trolldomsprosesser og de uregisterte trolldomkonfliktene i Nordhordlands tingbøker på 1700-tallet. Fokuset er på hvordan de antatte trolldomshandlingene ble oppfattet hos myndighetene og allmuen. Rettsvesenet var en fellesarena for en diskurskamp mellom to vidt forskjellige verdensoppfatninger, samtidig som konkrete konflikter som skulle løses. Hvordan rettsvesenet håndterte trolldomskonfliktene hadde en påvirkning på allmuens oppfatning av trolldom.