Abstract
Sammendrag
Oppgaven belyser hvordan det å vokse opp med røtter i flere kulturer, virker inn på
forvaltning av tilhørighet og identitetsutvikling. Det er gjennomført åtte kvalitative intervjuer
med norske jenter med pakistansk bakgrunn. Alle var studenter. Intervjuene gir innblikk i
familierelasjoner, vennskap, forholdet til det annet kjønn, samt hvordan de snakker om kultur,
nasjonalitet, etnisitet og religion. Alle disse forholdene blir igjen elementer i den
identitetsforståelsen som avdekkes. Teoretisk posisjonerer oppgaven seg i forhold til nyere
norsk og nordisk forskning på feltet multikulturalitet og etnisitet. I tillegg trekker den på flere
klassisk-sosiologiske tradisjoner.
Analysen avdekker at familiebakgrunnen legger en rekke føringer på jentene. Deres
holdninger til jomfrudom, alkohol, ekteskap, samt respekten for de som er eldre, låner mye fra
deres opphavskultur. Disse holdningene virker igjen inn på jentenes utvikling av nære
venninnerelasjoner i ung voksen alder. Når temaer som disse aktualiseres i deres hverdagsliv,
blir behovet for å ha en felles plattform viktig. Dette resulterer igjen – i ung voksen alder – i
en økende dreining mot etnisk homogene venninnerelasjoner. Alkohol synes å være av særlig
stor betydning i denne prosessen. Avhold fra alkohol er et avgjørende element i jentenes liv,
og siden alkoholkonsumet er relativt høyt i studentmiljøene deres, synes deres avhold å
fungere som en viktig sosial eksklusjonsmekanisme.
Jentene reproduserer ikke blindt foreldre- og familiebakgrunn. Snarere er de kreative
aktører som hele tiden tar selvstendige valg og trekker på ulike kilder i deres
identitetsutvikling. I samhandling med andre skaper de løpende også nye forståelsesrammer i
henhold til både religion, normer og verdier. Dette gjelder blant annet æresbegrepet, noe som
igjen synes å åpne for både kjæresterelasjoner og kjønnsheterogene vennskapsrelasjoner.
Sammenlignet med funn fra tidligere studier, må det at flere av jentene har gutter og menn
blant sine mest fortrolige venner betraktes som et av avhandlingens hovedfunn.
Studien viser at jentene utformer sine identiteter med basis i en rekke kilder. Likevel
holdes dette sammen til et meningsfullt, sammenhengende hele. Fra annen forskning er det
godt belagt at mange av oss danner seg stereotypiserende oppfatninger av ”De Andre” som en
homogen og ensartet gruppe. Funnene i denne studien kan tyde på at det ikke er godt grunnlag
for en slik stereotypisering. Det er stor variasjon i levesett og identiteter, selv innen et såpass
homogent utvalg som her er belyst.