Abstract
I denne oppgaven undersøkes nye måter å løse kildehenvisningsproblemene på i en digital tid. Jeg foreslår et system som kobler sammen kildetekst og analyser i et integrert
dataprogram. I tillegg til selve analysene gir programsystemet som er
utviklet i oppgaven to viktige ting. Det gir så langt som mulig en
direkte kobling mellom analysene som gjøres og analyseresultatene på
den ene siden, og den digitale versjonen av teksten analysene er
basert på på den andre. Det gir også en beskrivelse av alle trinn som er gjort fra systemet leste inn teksten i SGML-format, fram mot
analysenes sluttføring. Denne beskrivelsen inneholder de mekaniske
bearbeidelsene programmet gjorde, sammen med de beslutningene brukeren
tok under prosessen og begrunnelser for disse.
Det betyr at selve teksten, resultatet av analysene, og de valg som
ledet fram til analysene kan publiseres som en helhet, samtidig som
denne helheten kan deles opp slik at man tydelig viser hvem som er
ansvarlig for hvilke deler.
I analysedelen i oppgaven brukes programsystemet til analyser av
historiske tekster. Kildegrunnlaget er hentet fra dokumenter
innsamlet i forbindelse med grenseforhandlingene med Sverige fram mot
Strømstadtraktaten av 1751. Major Peter Schnitler foretok på
1740-tallet en grenseoppgang fra Røros til Øst-Finnmark der han
organiserte rettslige avhør av befolkningen. Spørsmålene som ble
besvart i forhørene dreide deg om geografiske og topografiske forhold
i vitnenes nærområder.
Ved å bruke systemet til å skille mellom talerne, kan man gruppere de
tekstbitene som representerer hvert forhør etter hvilken kategori
vitnet tilhører. Man kan skille ut grupper som sjøsamer,
reindriftssamer, bønder, embetsmenn, og andre. Selv om andre
kategorier er med i analysegrunnlaget, er det de tre
intervjuobjektkategoriene bønder, sjøsamer og reindriftssamer som
først og fremst sammenlignes i analysedelen.
En taler er en navngitt kilde til deler av teksten. Slike personer
framstår således som subjekter i teksten, om enn filtrert gjennom en
skrivers penn. Målet med analysene er å sannsynliggjøre at det finnes
ulike grupper av talere som samsvarer med kategoriene bønder, sjøsamer
og reindriftssamer og at det finnes stilistiske forskjeller mellom
uttalelsene til disse gruppene.
I denne oppgaven undersøkes således to ulike ting:
1. Er et integrert system for tekstanalyse slik det beskrives her
brukbart?
2. Kan vitnemålene i Schnitlers protokoller brukes til å vise
forskjeller mellom hvordan ulike samfunnsgrupper på 1740-tallet
tenkte om geografi?
Disse to undersøkelsene er gjort gjensidig avhengige av
hverandre. Analysene i 2 bruker verktøy utviklet i 1, mens systemet i
1 bruker analysene i 2 som et case.