Abstract
Mikrofinansiering er finansielle tjenester som lån, sparings- eller forsikringsordninger, som i hovedsak tilbys til fattige og ressurssvake mennesker. Felles for disse menneskene er gjerne at de holdes utenfor sitt lands tradisjonelle finansielle systemer, blant annet på grunn av mangel på garantier for lån. Oppgaven viser hvordan det å ha tilgang enkle finansielle tjenester kan forbedre de fattiges levekår betraktelig, gitt at forholdende ligger til rette for det. Mikrofinansiering kan dermed være et alternativ til tradisjonell bistand, ved at de fattige ved hjelp av små finansielle tjenester og eget hardt arbeid, selv kan forbedre sin livssituasjon.
Hovedfokus for oppgaven er på lånekunder på El Alto i Bolivia, og deres subjektive opplevelser av endret livssituasjon som følge av å ha benyttet seg av små lån, kalt mikrokreditter. Oppgaven ser også på effekter av mikrofinansiering andre steder i verden.
I oppgaven drøftes i tillegg hvorvidt mikrofinansiering generelt, og mikrokreditter på El Alto spesielt, kan føre til fattigdomsreduksjon for brukerne, og om det via ringvirkninger kan skape bedre levekår for flere. Det drøftes også hvorvidt mikrofinansiering på lengre sikt kan bidra til utvikling.