Abstract
Mellom fiksjon og fakta – Reportasjen som sjanger
Hvor går grensen mellom skjønnlitteratur og journalistikk? Hvilke virkemidler kan man benytte seg av i litterære reportasjer uten at det går ut over tekstens sannhetsgehalt, og hvilket ansvar har man som reporter overfor de menneskene man skriver om? I oppgaven Mellom fiksjon og fakta ser jeg nærmere på den litterære reportasjens stilling som en sjanger i grenselandet mellom sakprosa og skjønnlitteratur. Som utgangspunkt for diskusjonen bruker jeg Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul, Wera Sæthers I Naomis hus og Kjartan Fløgstads Shanghai Ekspress. Oppgaven er delt inn i fire hovedkapitler. Kapittel to til fire er lesninger av Seierstad, Sæther og Fløgstad. Kapittel 1 er en presentasjon av teoriene som disse tekstene sees i forhold til. Jeg bruker sjangerteori av blant andre Gérard Genette, Gunnar Elveson og Jo Bech-Karlsen. Fordi jeg skriver om tre tekster av norske skribenter om fremmede kulturer, har jeg i tillegg valgt å undersøke reportasjene i forhold til Edward Saids orientalismebegrep og Mary Louise Pratts teorier om reportasjen som en potensiell polyfon sjanger.
I lesningen av de tre tekstene vektlegger jeg ulike aspekter. Bokhandleren i Kabul undersøkes i forhold til den litterære formen Seierstad har valgt, og de etiske problemstillingene en slik tekst møter. For kan man egentlig behandle levende mennesker på samme måte som romanfigurer? I Naomis hus sees i forhold til idealet om den polyfone reportasjen, og jeg undersøker Sæthers bruk av såkalte sitatmontasjer, som slipper til informantenes stemmer på en annen måte enn det som er vanlig i reportasjer. Shanghai Ekspress har jeg valgt fordi dette er en tekst som utfordrer og tester reportasjesjangerens grenser, og på den måten tydeliggjør vanskeligheten med å skille mellom sakprosa og skjønnlitteratur. Jeg ser også i alle tekstene på forholdet mellom forfatter og forteller, hvordan reporteren synliggjør sin subjektivitet, samt hvilket blikk og hvilke holdninger som styrer fortellingene. I tillegg undersøker jeg hvilke virkemidler som brukes i hver av tekstene, hvordan de påvirker lesekontrakten og dermed hvordan teksten plasseres i fakta/fiksjonsfeltet.
Målsettingen for oppgaven har vært å finne ut mer om hvordan man kan skape god litteratur av den virkelige verden, samtidig som man skriver tekster som er i samsvar med en journalistisk sannhetsforståelse. Sentralt i oppgaven står derfor også undersøkelsen av sannhet som begrep. I motsetning til den klassiske journalistikkens korrespondanseteori for sannhet, tar jeg til orde for et alternativt begrep, der sannhet forstås som en prosess, og ikke som noe endelig. Reportasjen bør etter min mening reflektere en bevissthet om at sannhet alltid må sees som kulturelt betinget.