Abstract
Utgangspunktet for masteroppgaven er mitt tidligere praksissted med fokus på endring av spesialpedagogisk arbeid. Det må også sies at egen interesse og nysgjerrighet for utvikling og fornying av spesialpedagogisk arbeid har vært en årsak til valg av tema. Masteroppgaven kommer frem gjennom tidligere erfaringer fra Solihøgda som jeg kaller mitt tidligere praksissted, informasjon fra involverte personer og generelle teoretiske betraktninger innenfor fagområdet innovasjonsarbeid. Masteroppgaven utgjør i hovedsak en teori-, resultat-, og diskusjonsdel.
Problemstillingen i masterprosjektet er Hvordan kan et innovasjonsarbeid innenfor en spesialpedagogisk avdeling gi endring til det beste for skolen og eleven? , og bygger i hovedtrekk på to teoretiske perspektiver. For det første at menneske er et vesen med iboende muligheter til restrukturering og utvikling av sin personlighet og sosiale relasjoner, som tar utgangspunkt i en humanistisk/psykologisk tenkemåte. For det andre at mennesker er en del av et utviklingsøkologisk system, og hvordan mennesket vokser og blir sosialisert i et dynamisk vekselsspill mellom egenskaper hos det enkelte individ, miljøet og de samfunnsmessige strukturene som påvirket dette.
Dataene blir presentert i fire hovedtemaer eleven , skolen , organisering og innovasjonsarbeidet . Spørsmålene handler om disse kategoriene, med flere undertemaer for å skape struktur i oppgaven. Min metodiske innfallsvinkel er en rendyrket kvalitativ metode med en sammensetning av fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapsfilosofi og metodikk i den kvalitative studien.
Resultatdelen består av de innsamlede data som springer ut fra intervjuene jeg gjennomførte. Kategoriene har til hensikt å illustrere temaene i oppgaven å få frem ulike beskrivelser og opplevelser av et avsluttet innovativt arbeid innenfor en spesialpedagogisk avdeling.
Det er naturlig å knytte resultatene fra intervjuene til de utvalgte teoretiske perspektiver. De hovedtemaer jeg viste til ovenfor er derfor områder som ble viet oppmerksomhet med tanke på implementeringer av antydninger til funn i prosjektet. De mest interessante fenomenene ble deretter drøftet i lys av relevant teori.
Ettersom dette er en ren kvalitativ undersøkelse ble det ingen funn som kan gi absolutte resultater eller konklusjoner. Men, en induktiv tilnærmingsmåte innebærer derimot at man gjør et forsøk på å nærme seg en virkelighet, uten klare hypoteser og med en mer vag og lite presis problemstilling. Formålet er ikke å belyse holdbarheten av teorier gjennom hypoteser, men heller å utvikle forståelse om et fenomen og få en størst mulig helhetsforståelse og innblikk i noen aspekter ved fenomenet.
Innovasjonsperspektivet er belyst ut fra flere teorier og antakelser. Det ser ut til at oppmerksomheten rundt eleven og individets posisjon i systemet er en sentral del av det utviklingsarbeidet som henvises til. Systemperspektivet kontra individfokuset ser delvis ut til å stå i relasjon til hverandre ut fra beskrivelser og funn. Hovedfokuset ser generelt ut til å dreie seg om hvordan skolen som system kan endres og i hvilken grad virksomheten utfordres til å gjennomføre dette for å forbedre elevenes læringsarena.