Abstract
Denne studien tar for seg prestasjonslønnselementet i statens lederlønnsordning. Studien evaluerer hvorvidt en har klart å nå hovedmålsettingen om å skape sammenheng mellom resultater og lønn, og danne en prestasjonslønnsordning. Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i at en slik målsetting og et slikt system bygger på tre sentrale forutsetninger. For det første formulering av klare, stabile og konkrete mål som er operasjonaliserbare, slik at de fungerer som forpliktende målestokker for oppnåde resultater. For det andre prestasjonsvurdering, der man med utgangspunkt i resultatindikatorer rapporterer tilbake til overordnet nivå. For det tredje resultatoppfølging, der man skiller mellom gode og mindre gode resultater, og informasjonen om oppnådde resultater har atferdsmessige, personalmessige eller ressursmessige konsekvenser. Effektene og erfaringene knyttet til målsettingen om å skape sammenheng mellom resultater og lønn, og et prestasjonslønnssystem, belyses ved hjelp av tre ulike organisasjonsteoretiske perspektiver; et hierarkisk instrumentelt perspektiv, et frastøtningsperspektiv og frikoplingsperspektiv. Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) fungerer som case i studien. Primærdata består av intervjuer med lederne som er omfattet av ordningen og de som administrerer den, mens sekundærdata består av ledernes individuelle kontrakter.