Abstract
Denne oppgaven er en undersøkelse av kjønn i nyere norsk kriminallitteratur. Kjønnsforskningen som tidligere har vært gjort på genren har for en stor del tatt for seg kvinnelige forfattere med kvinnelige protagonister. En sammenligning mellom kvinnelige og mannlige forfattere, og kvinnelige og mannlige protagonister har ikke blitt foretatt.
Oppgaven er en undersøkelse som dreier rundt fem spørsmål til fire norske kriminalromaner fra 2000-tallet. Hvordan er kjønn fremstilt? Er sosialt/fysisk rom relatert til kjønn? Kan språk, tematikk og oppbygning av plot være kjønnet? Har forfatterens kjønn betydning i forhold til kjønnsrepresentasjon, språk, tematikk og plotting? Er leserresepsjon kjønnet? Jeg foretar en komparativ analyse av Unni Lindells Sørgekåpen (2000), Gunnar Staalesen Ansikt til ansikt (2004), Tor Edvin Dahl Skyldig til døden (2001) og Kjersti Scheen Den syvende synd (2000). I forhold til mine fem spørsmål har jeg ønsket å undersøke de kvinnelige og mannlige protagonistene, de kvinnelige og mannlige forfatterne og forholdet mellom forfatterens kjønn og protagonistens kjønn. Når det gjelder leserens kjønn har jeg med utgangspunkt i totalt 27 anmeldelser undersøkt om det er sammenheng mellom anmelders kjønn og vurdering av romanene.
Innen kriminallitteraturen har fremstillingen av kjønn og kjønnsforskjeller historisk sett vært stereotypt. Genren er svært populær og har blitt regnet som en del av det man kan kalle lavkulturen, litteratur som ikke utfordrer genregrenser. Markedet for krim i Norge er stort, det lesende publikum kjøper og leser mye krim. Hvilke fremstillinger av kjønn i mainstream kriminallitteratur aksepteres av dette store antallet krimlesere ved årtusenårsskiftet? Jeg har videre sett på om det foregår en utvidelse av fremstilling av kjønn gjennom tematikk og protagonister i den nyere kriminalromanen. Krim er formeldiktning, fører en utvidelse til brudd med den opprinnelige formelen forbrytelse etterforskning oppklaring?
Tendensen jeg fant i mine fire analyser viste seg å være at forfatter som utvider tematisk og psykologiserer protagonistene, har valgt å skrive om etterforskere som har annet kjønn enn dem selv. Begge de to kvinnelige forfatterne utvider og fornyer. Lindell først og fremst gjennom det tematiske, Scheen gjennom sin hardkokte kvinnelige detektiv. Det viste seg at begge de to mannlige forfatterne har den klassiske femme fatale-figuren. En kvinnekarakter de kvinnelige forfatterne ikke har i sine persongallerier.