Abstract
I avhandlingen legges det vekt på det ideologiske innholdet av krigerrollen. Fokuset ligger på forholdet mellom teksttradisjonen og arkeologisk materiale. En viktig hovedforutsetning er at teksttradisjonen kan vise spor av seige strukturer som kan etterspores i arkeologisk materiale. Det innebærer ingen rekonstruering av fortiden, men en ettersporing av fortidige idealer.
En viktig problemstilling i oppgaven var å undersøke likheter mellom norrøn teksttradisjon og folkevandringstidsmateriale. I undersøkelsene av teksttradisjonen ble bruk av etymologi og sammenligning med andre kulturelle tradisjoner viktig . Tekstanalysene gav grunnlag for forståelsen av krigerideologiens rituelle landskap hvor det norrøne begrepet kjenning er sentral for å forstå våpengravsmateriale fra folkevandringstid.
Tre rike våpengraver fra folkevandringstid ble brukt i den arkeologiske analysen, to graver fra Norge (Snartemo V og Evebøfunnet) og en fra Sverige (Haug 2 fra Högom i Medelpad). I analysen ble det brukt en assosiativ metode hvor dyresymbolisme ble spesielt vektlagt. Undersøkelsene viser at det er trolig at de avdøde individene kan oppfattes som en type kraftindivider som personifiserer drotten , lederen for et krigerfølge. Hele perioden sett under ett kan sies å vektlegge bjørnen som det ultimate uttrykk for et kraftindivid . Valget av dyremotiver ser ut til å ha sin bakgrunn i norrøn mytologi.