Abstract
I denne masteropgaven gjør jeg en komparativ nærlesning av Albert Camus L Etranger (1942) og Trude Marsteins Elin og Hans (2002), med fokus på identitetsproblematikken. Ettersom det finnes veldig lite forskning på Trude Marsteins roman i det norske litterære miljøet, vil jeg med denne oppgaven bidra først og fremst til denne forskningen. Utgangspunktet for mitt proskjekt er en stor interesse for å avdekke felles trekk i måten romanene gjenspeiler identitetsproblematikken på. L Etranger og Elin og Hans er tross alt to romaner som hører til to forkjellige litterære kontekster og epoker. Jeg har imidlertid valgt å lese dem som romaner om identitet, der hovedpersonene sliter med sin selvfølelse og gjennomgår en sterk identitetskrise. Romanenes hovedpersoner er dermed analysens hovedstudieobjekter. Jeg gjør min lesning ut i fra en sosiologisk definisjon av identiteten som resultatet av en sosialiserende konstruksjonsprosess. Et av mine grunnsyn er at et individ er avhengig av andres meninger, vurdering og erkjennelse i prosessen med å skape en egen identitet. Ettersom dette er en prosess som innebærer kommunikasjon, tar jeg i tillegg opp språkproblematikken for å understreke og støtte oppgavens hovedtematikk.
Masteroppgaven er delt inn i seks kapitler, hovedkapitlene er fjerde og femte kapittel. I første kapittel presenterer jeg mitt prosjekt og gjør rede for mine teoretiske referanser. Som teoretisk støtte og ramme for analysen bruker jeg Zygmunt Baumans teori om frihet og trygghet og Anthony Giddens teori om ontologisk sikkerhet, avhengighet og intimitetens forandring i det senmoderne samfunnet. De sosiologiske referansene suppleres med John Bolwbys psykologiske tilknytningsteori. I kapittel 2 og 3 presenterer jeg Albert Camus og Trude Marsteins forfatterskap, og gir en analyse av L Etranger og Elin og Hans, med vekt på handling og tematikk, komposisjon, synsvinkel og språkbruk. Hovedmålet med disse to kapitlene er å synliggjøre eventuelle motiviske og strukturelle likheter mellom de to romanene, samt skape et større analysegrunnlag videre i oppgaven.
Kapittel 4 fokuserer på måten hovedpersonene Meursault og Hans skaper sin selvfølelse på. I kapitlets første del undersøker jeg hvordan hovedpersonenes bilde er bygd opp i romanene, og trekker konklusjoner angående levemåten de representerer. Kapitlets andre del tar for seg spillet mellom ontologisk sikkerhet og autonomi i prosessen med å skape en egen identitet. I denne delen analyserer jeg forholdet Mersault har til Marie og moren, og respektivt Hans til kona Elin, og ser i hvor stor grad de skaper sin identitet i forhold til dem og andre. Motiver som tillit, frihet, trygghet, nærhet, sårbarhet trekkes inn og brukes som støttebegreper. Jeg leser de to hovedpersonene som individer som fortrenger selvet ved hjelp av rutiner og mangler evne til å knytte sterke bånd til andre mennesker. I siste del av fjerde kapitlet retter jeg søkelyset mot forholdet samfunn-individ. Dette siste aspektet gir ekstra forklaringer på hvorfor Meursault og Hans skaper sin selvfølelse som de gjør.
Kapittel 5 tar for seg identitetskrisen de to hovedpersonene opplever på grunn av brå forandringer i livet sitt: Meursault blir fengslet, og Hans mister sin kone. Begge to konfronteres med nye selvfølelser, de tvinges inn i en bevisstgjøringsprosess. Ved hjelp av selvundersøkelse og refleksjoner over tidligere erfaringer, prøver både Meursault og Hans å takle situasjonsendringen og overvinne identitetskrisen, noe jeg tar opp i kapitlets andre del. I kapitlets første del påviser jeg imidlertid at begge to har et problematisk forhold til språket: Kommunikasjonen svikter i forholdene de har til andre. Ettersom mitt fokus er at man er nødt til å ta i bruk språket og forklare seg, leser jeg denne språkkrisen som en pekepinn om at identitetskrisen er mer omfattende, og ikke lar seg overvinne.
I oppgavens siste kapittel oppsummerer jeg funnene i analysen, og gir avsluttende kommentarer.