Abstract
Problemområde
Den foreliggende teksten skal belyse og drøfte estetiske læreprosesser i arbeid med mennesker som befinner seg på siden av det sosiale fellesskapet. Oppgaven baserer seg på en gjennomgang av ulike teorier som belyses gjennom empiri hentet fra et teaterprosjekt. Teaterprosjektet retter seg mot personer som snart skal løslates eller som nettopp er løslatt fra fengsel. I oppgaven diskuterer jeg hvordan prosjektet kan igangsette læreprosesser som har estetisk verdi, som innebærer endringer i de medvirkendes tanker, forestilling og handlinger.
Oppgaven består i en teoretisk og en empirisk del. Den teoretiske delen er en gjennomgang av forståelsesformer som er vesentlig for å utforske feltet. I den empiriske delen prøver jeg å få svar på følgende to problemstillinger:
1. Vil bruk av teater/drama i arbeid med straffedømte og tidligere straffedømte føre til estetiske læreprosesser hos deltakerne?
2. Kan estetiske læreprosesser styrke deltakernes livsmestringskompetanse?
I tillegg til å besvare disse problemstillingene ønsker jeg gjennom oppgaven å synliggjøre kulturens betydning for identitetsdannelse og læring. Jeg håper også at oppgaven kan bidra til å løfte frem betydningen av kultur i kriminalomsorgen.
Metode/Kilde
Jeg har valgt en fenomenologisk tilnærming, med kvalitative intervjuer som viktigste kilde for min empiri. Datainnsamlingen er i hovedsak foretatt gjennom intervjuer med seks deltakere som fullførte teaterprosjektet, tre deltakere som ikke fullførte og tre ansatte. I tilegg har jeg hatt flere uformelle møter med prosjektet, og har vært til stede på fire av forestillingene. Andre kilder er dokumenter om Vardeteatret AS som eier av prosjektet, og om teaterprosjektet ”Hjelp, jeg er fri!”, blant annet teaterforestillingens manusskript.
Det empiriske datamaterialet analyseres gjennom relevant litteratur. Jeg anvender særlig teorier om estetiske læreprosesser og estetisk erfaring, gjennom blant andre Jan Thavenius og Lars Løvlie. I tillegg benytter jeg Augusto Boals teori og metode for teater og teaterterapi. Jeg benytter også sosiokulturelle og sosialkonstruktivistiske teorier, gjennom Sverre Moe, Lev S. Vygotskij og Georg Herbert Mead.
Hovedkonklusjoner
Jeg har vist til at estetiske læreprosessers danningsmål er å mestre det komplekse og motsetningsfylte, og samtidig forholde seg til seg selv og verden. Dette samsvarer med danningsmålet for livsmestring, som i oppgaven er definert som måten mennesket forholder seg til og forstår omverdenen på, men også til hvordan den enkelte behersker forholdet til seg selv og samværet med andre i ulike situasjoner.
For å nærme meg begrepet om estetiske læreprosesser undersøkte jeg først kultur- og estetikkbegrepet. Kulturbegrepet er et relasjonsbegrep, og beskriver en relasjon mellom et gitt kulturinnhold og individet og dets verden. Dette kultursynet peker mot en interaktiv kulturforståelse som betrakter kulturen som en aktiv toveis kommunikasjon mellom individ og samfunn, der individet konstruerer sitt liv i samhandling med det samfunnet det befinner seg i, samtidig som samfunnet er med på å forme og påvirke det enkelte individ. Deretter har jeg fremhevet det estetiske kultursynet som retter seg mot menneskenes erfaringer, både personlige og gjennom historien. Jeg vil vise at det estetiske er avgjørende for menneskers mulighet for å skape sammenheng og mening i sine liv. Estetikkbegrepet er gitt en vid forståelse, og omtales i en kultursosiologsk betydning.
Ved hjelp av ulike teorier har jeg argumentert for at læring er en relasjonell og interaktiv prosess. Dette betyr at det er i møtet mellom menneskers handlinger, tanker, forestillinger og ideer at mennesket erfarer og kunnskap utvikles. Jeg har pekt på at individuelt og selvinstruerende arbeid ikke gir de samme utfordringer for læring som samspill og dialog, fordi de konstruktive møtene og problemene uteblir og egne tanker derved ikke blir synlige eller reflektert. I dialogen tydeliggjøres ulike synsmåter og innfallsvinkler, slik at man tvinges til å utvide sine perspektiver og sine personlige standpunkt, og nyansere og underbygge sin argumentasjon og sine handlinger. Slike erkjennelsesprosesser gjennom dialog og meningsfylt kommunikasjon ble en tydelig erfaring i teaterprosjektet ”Hjelp, jeg er fri!”. Et sentralt moment i meningsfylt kommunikasjon er å kunne sette seg inn i andres roller, og derigjennom ta andres perspektiv. Det å kunne ta den andres perspektiv muliggjør bl.a. det å kunne forutse den andres reaksjon på egen ytring, slik at ens egen ytring kan modifiseres. I prosjektet var disse mekanismene svært tydelige, både i arbeidet med teateroppsetningen og i andre sammenhenger i prosjektet. Å ta andres perspektiv og samtidig se seg selv som en del av en sammenheng ble en vesentlig læring for deltakerne.
Med støtte i teori har jeg videre pekt på at menneskets bevissthetsutvikling må betraktes som en historisk og sosial prosess. Jeg understreker at ved studier av bevissthetsutvikling og læring er det nødvendig å ta hensyn til det gjensidige forholdet mellom den sosiale virkeligheten som individet befinner seg i og til det enkelte menneskets personlige utvikling.
Ut fra deltakernes fortellinger og beskrivelser mener jeg å kunne si at deltakelsen i teaterprosjektet har medført estetiske læreprosesser, som har fått innflytelse på deltakernes tanker, forestillinger og handlinger i løpet av prosjektperioden. Dette har mest sannsynlig gitt dem en grunnleggende og erkjennende (estetisk) erfaring som har satt spor. Vi kan også anta at de estetiske læreprosessene som den enkelte har erfart har banet vei for økt livsmestring.
Teaterprosjektets målsetting er todelt. Målet er at deltakerne skal få et verdigere liv, og aldri vende tilbake til fengselet. Gjennom den grunnleggende og erkjennende estetiske opplevelsen som deltakerne har beskrevet i undersøkelsen kan vi anta at målsetningens første del, at deltakerne skal få et verdigere liv, langt på vei er oppnådd. At de aldri skal vende tilbake til fengsel er det gjennom denne undersøkelsen ikke mulig å si noe om. Det kan imidlertid slås fast at alle de som fullførte tiltaket har mestret denne situasjonen. Det ser også ut til at flere (4 av 6) av deltakerne pr. oktober 2007 klarer seg godt.