Abstract
Problemstilling:
Hvordan forstå og utvikle bevissthet rundt tid og tidsbruk hos lærere og ledere?
Teori:
Pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv. C. C. Wadel 1997.
Tid og arbeid. Andy Hargreaves 1996.
Kunnskapsbygging. Gordon Wells 1999.
Bakgrunn og formål:
Bakgrunnen for oppgaven var de tilsynelatende hyppige endringer og krav som innføres på
skolearenaen, uten at noe av det eksisterende ser ut til å bli borte. Dette innebærer videre en
leder- og lærerrolle i rask endring. Som et resultat av høyt endringstempo, var det relevant å
stille spørsmål om dette skapte en vedvarende mangel på tid, noe som igjen kunne være
kritisk for skoleutvikling.
Hensikten med denne oppgaven var å bidra til å forstå hvordan lærere og ledere i en
aksjonslæringsprosess kunne skape produktiv bevissthet rundt tid og tidsbruk. Samtidig var
det sentralt å se hvordan dette kunne være et potensial for en lærende skole. Refleksjonen ble i
denne oppgaven satt i sammenheng med en analyse av tidsbruk, eller nærmere bestemt en jakt
på tid til oppgaver som ble vurdert som meningsfulle og nyttige ut fra tilrettelegging av
elevenes læring. I tillegg har jeg studert pedagogisk ledelse sett ut fra et relasjonelt perspektiv.
Metode:
Metoden sorterer innenfor kvalitativt forskningsdesign med aksjonsforskning som strategi.
Det har blitt brukt fortelling som metode hvor skriving har vært sentralt for å samle inn
empiri.
Data/kilder:
En skole, lærere og ledere.
Konklusjon:
Gjennom å arbeide med aksjonslæring, er det min erfaring at deltakerne utviklet en klarere
forståelse og bedre bevissthet rundt tid og tidsbruk, noe som igjen førte til tydelige
prioriteringer. Analysen viser at intensjonen er best hvis du ikke har kolonialisert det frie
rommet. Noe av dagens utfordring ligger i de løsrevne, ufullstendige og ukoordinerte
prosjektene som stadig berører skolen. Evnen til omstilling og endring er viktig, men å være
en lærende skole innebærer ikke bare å tilegne seg ny kunnskap. Man må også ha evnen til å
utnytte den kunnskapen som allerede finnes, og omsette denne til en forbedring av praksis. På
dette grunnlag blir aksjonslæring en mulighet for å skape en lærende kultur. Tid ser ut til å
være en kritisk faktor. Allikevel er ikke nok tid en avgjørende ressurs, eller den eneste
faktoren som spiller inn. Jeg vil fremheve trekk ved prosjektet som viser at læringskraft ikke
bare er avhengig av nok tid. Det ser ut til å være en vesentlig faktor at når aktørene opplever at
de får bruke tiden på oppgaver de opplever som meningsfulle og nyttige for skolen med
elevene, spiller ikke tidsfaktoren særlig inn i det hele tatt.