Abstract
Avhandlingen er en synkron drøftelse av Ludovico Ariostos (1474-1533) "Orlando furioso" (1532). Jeg drøfter forståelse av fortiden i Ariostos hovedverk. I renessansen oppsto det en ny forståelse av fortiden, gjerne forstått som en avvisning av tiden mellom renessansen og antikken, den såkalte middelalderen. Men forståelsen var ikke konsekvent.
Ariosto opprettholder et kontinuitetsforhold med idealer også fra middelalderen. Særlig vektlegger han et kontinuitetsforhold mellom fortidens ridderideal og høyrenessansens aristokrati. Det gjør ham etter mitt skjønn representativ for epoken.
"Orlando furioso" beveger seg i et grenseland mellom det fiktive og det reelle. Det gir teksten to lag, ett litterært og ett historisk. Jeg ser på det historiske tekstlaget og dialogen Ariosto lager mellom fortid og samtid. Jeg leser dialogen som en metodisk tilnærming til å forstå makt og legitimitet.
Ariostos kontekst var fyrstedømmet i Ferrara i høyrenessansen. I den italienske renessansens siste del var det en tiltakende tendens til at makt kom i hendene på noen få og mektige slekter.
Ariosto opphøyer slekten Este og legitimerer deres fyrstedømme. Han tar parti i maktpolitiske interessekonflikter. Jeg leser teksten som en kilde til deler av fyrstedømmets politiske og ideologiske utforming.
Jeg forsvarer en alvorlig lesning av teksten og hevder at framstillingen av fortiden mest sannsynlig var i tråd med fyrstens historiske selvforståelse. For slekten Este var Ariostos diktning formålsnyttig, forstått blant annet som en hensiktsmessig omgang med historien.
Det er rimelig å anta at forståelsen av fortiden i "Orlando furioso" sammenfalt med fyrsteslektens egen forståelse av fortiden, nemlig som grunnlaget for deres makt. Lang slektslinje og lang regjeringstid var den beste garantien for fortsatt makt.
Mitt hovedfunn er at forståelsen av fortiden slik den framstår i "Orlando furioso" var et sosialt og politisk virkemiddel. Ariosto hadde et formål og en intensjon med framstillingen. Han opphøyet aristokratiets idealer og forskjønnet den hierarkiske samfunnsstrukturen, uavhengig av om den faktiske virkeligheten var annerledes, uavhengig om han faktisk også så brudd.