Abstract
Formål og problemstilling: Min hensikt med denne oppgaven har vært å undersøke hvorvidt EduLink, et trådløst FM- lydforsterkning system, med fordel kan benyttes innenfor afasifeltet. I følge firmaet Phonak Norge (importør og distributør av produktet) har ikke EduLink vært benyttet innenfor afasifeltet tidligere. EduLink er utviklet for barn med auditive prosesseringsvansker (Auditory Processing Disorder, APD) med normal hørsel, men som likevel opplever vansker med å oppfatte det som blir sagt i miljøer med bakgrunnsstøy. Afasirammede kan ofte ha tilsvarende vansker; både i forhold til auditiv persepsjon og i forhold til å samtale i rom med bakgrunnsstøy. Afasi er en språkvanske etter en hodeskade; ofte forårsaket av et hjerneslag. Språkvanskene varierer i forhold til skadens lokalisering i hjernen, alder, iboende resurser og hvilke tiltak som tilrettelegges for personen. Jeg har prøvd ut EduLink på kafé. Det har jeg gjort fordi det er et møtested hvor sosial interaksjon skjer. Ønsket var å undersøke hvordan afasirammede opplever å benytte EduLink. Problemstilling var derfor følgende: Opplever afasirammede at EduLink hjelper mot forstyrrende bakgrunnsstøy i en samtalesituasjon?
Metode: Denne undersøkelsen er en kvalitativ studie med intervju som forskningsmetode for innhenting av datamateriale. Det var tre informanter med i undersøkelsen. De hadde alle afasi og fikk alle tildelt fiktive navn som var henholdsvis Arne, Bernt og Claus. Undersøkelsen var todelt. Den bestod i å prøve ut EduLink på kafé, samt intervjue informantene i rolige omgivelser i forkant og etterkant av kafébesøket. Undersøkelsen gikk over to dager for hver informant. Jeg benyttet en intervjuguide som bestod av del 1 og del 2. Del 1 ble brukt den første dagen av undersøkelsen for å kartlegge informantens opplevelse i forhold til temaene, hørsel, afasi, tilleggsvansker, bakgrunnsstøy og kommunikasjon. Den andre dagen ble intervjuguidens del 2 brukt umiddelbart etter kafébesøket for å kartlegge hvordan informanten opplevde å benytte EduLink. Under utprøvingen av EduLink benyttet jeg ikke intervjuguiden, men brukte likevel muligheten til å stille spørsmål om hvordan informanten opplevde bakgrunnsstøy, stemmekvalitet og lignende. Jeg benyttet lydopptaker under hele undersøkelsen. Under kafébesøket brukte jeg også en desibelmåler for å måle lydnivået, som kontinuerlig måtte være over 70dB(A). EduLink består av to mottakere og en mikrofon. Jeg brukte selv EduLink mikrofonen, mens Arne, Bernt og Claus hadde mottakerne i ørene slik at de fikk min stemme kanalisert direkte inn i ørene. De prøvde ut EduLink både når den var PÅ og når det var AV. Det som fremkom av informasjon, både i forhold til kafébesøket og gjennom intervjuguidens del 1 og del 2, ble selve det empiriske datamaterialet som ble bearbeidet og drøftet. Undersøkelsen fremstår som tre selvstendige ”cases”, fordi informantene var ulike i forhold til hvilke vansker de hadde.
Resultater: Undersøkelsen viste at Bernt og Claus opplevde at EduLink var dem til hjelp. Bernt trengte ikke visuell støtte for å kunne oppfatte hva som ble sagt. Claus opplevde at han snakket høyere og at det var mindre anstrengende å snakke når EduLink var PÅ. Claus har tilleggsvansken dysartri, som fører til uttalevansker. Det gjør det vanskelig for ham å prate høyt. Det er en stor utfordring for Claus i rom med bakgrunnsstøy. Bernt opplevde det også lettere å konsentrere seg i samtalen når EduLink var PÅ. Arne hadde tilsvarende erfaring i forhold til konsentrasjon, og fant det lettere å oppfatte hva som ble sagt. Likevel opplevde Arne at EduLink ikke var et ønskelig hjelpemiddel for ham, fordi direkte lydforsterkning inn i ørene førte til at han ble veldig svimmel. To av tre opplevde således at EduLink hjalp dem mot forstyrrende bakgrunnsstøy i en samtalesituasjon. Årsaken til at Arne ikke fant å kunne benytte EduLink, kan være at han har tinnnitus plager (øresus) i begge ørene. Han er også overfølsom for lyder; både i forhold til høyt lydnivå og spesifikke lyder. En medvikende årsak kan også være at EduLink førte til en forsterkning av lydene, som igjen førte til svimmelhet. Bernt og Claus har ikke en tilsvarende kombinasjon av nevnte vansker. Bernt er overfølsom for spesifikke lyder, mens Claus har øresus i det høyre øret. De opplevde at lyden ble sterkere, men opplevde ingen problemer med det.