Abstract
Spørsmålet om Vestfoldkystens svaberg, stein og vann som motiv og inspirasjon for Inger Sitters maleri har vært tema, avgrenset til perioden 1954-1979. Hovedspørsmålet er hvor og hvor hyppig disse landskapsformene forekommer i Sitters kunst og hvilket uttrykk de har.
I denne perioden veksler formspråket hennes sterkt, fra en moderert senkubisme til et abstrakt formspråk og veksler også markant innenfor den abstrakte uttrykksmåten. Hvert kapitel omhandler en periode med sterke fellestrekk i produksjonen hennes og analyserer forekomsten av svabergrelasjoner og deres uttrykk i dette tidsrommet. For å få oversikt over hennes produksjon har det vært nødvendig for meg å utarbeide en katalog over maleriene i perioden. Den finnes i del 2.
Sammenfattende kan en si at i 1953-1954 er alle de registrerte arbeidene hennes inspirert av svabergformasjoner inntil hun bosetter seg i Paris i høsten 1954. Hun går over i en abstrakt uttrykksform i 1955, og det blir en mindre tydelig relasjon til svaberg, men de kan finnes. I første halvdel av 1960-årene dominerer collageformen i Sitters arbeider, og tydelige svabergformer har jeg ikke påvist. I siste halvdel av 1960-årene dukker det igjen opp veldefinerte former i maleriet med kriterier som undersøkeren har satt opp som mulige svaberginspirerte former. I 1970-årene finnes en rekke arbeider med veldefinerte former av svabergkarakter.
Svabergformene, som former med relasjon til naturen, er tydelige når hun begynner å bruke dem i 1954. Etter hvert kommer det en formoppløsende tendens i maleriet hennes. Formene blir lite fremtredende bak laseringer, og de oppløses i diffuse overganger. Senere forsvinner de i mørke farger og collager på begynnelsen av 1960-tallet. Så, fra rundt 1965, finnes igjen mer definerte former, oftest med flatekarakter. På 1970-tallet ses en rekke presist modellerte former med tydelig tredimensjonalt preg.
Slik kan denne perioden på tjuefem år jeg har arbeidet med ses som en veksling mellom definerte former i én periode, til formoppløsning i neste periode, så tilbake igjen til omhyggelig fremarbeidede, veldefinerte, velmodulerte former av tredimensjonal karakter.