Abstract
Avhandlingen er en studie over Dionysios Areopagitens De coelesti hierarchia (De himmelske hierarkier), en tekst som inngår i skriftsamlingen Corpus Areopagiticum fra 4-500-tallet. Dette verks refleksjoner rundt hierarki og symbolikk har hatt en avgjørende betydning for middelalderens kosmologiske tenkning og estetikk, men er ikke blitt behandlet i særlig grad i forskningen. Mens det foreligger et betydelig forskningsmateriale på Dionysios’ negative eller apofatiske teologi, skal fokus for denne oppgaven være hierarkilæren slik den utvikles og systematiseres i De coelesti hierarchia. Gjennom tekstkritisk lesning av historisk materiale søker oppgaven å forstå hvilke kilder som ligger til grunn for Dionysios’ innføring og utforming av hierarkibegrepet. Den tradisjonelle fokus som har vært på enten mainstream kristendom eller nyplatonisme som formativ innflytelse på Dionysios, utvides med et fokus på andre mulige kilder. Tesen er at Dionysios’ hierarkilære ikke har sin opprinnelse i den athenske nyplatonisme som tidligere antatt, men at den står nærmere en syrisk mystisk tradisjon – spesiell oppmerksomhet får den origenistiske spiritualitet som florerte i det sjette århundres Syria. Hensikten er ikke å definere Dionysios inn i en bestemt tradisjon men heller å forstå ham som en religiøs tenker som skrev sitt verk inspirert av mangfoldet av religiøse og filosofiske strømninger i senantikken.