Abstract
Våren 2008 ble statsråd Åslaug Haga rammet av en skandale. Hun gikk av som statsråd i juni 2008 etter noen påståtte tabber i forbindelse med ei brygge og et stabbur, i oppgaven definert som Haga-saken.
Formålet med denne oppgaven er å se nærmere på samspillet mellom media og politikk ut fra ønsket om å studere drivkreftene bak en toppolitikers fall. Hva er pressens rolle i politiske skandaler? Denne oppgaven følger mediedekningen av en politisk skandale, hvor utfallet er at en toppolitiker går av. Haga-saken er valgt som case. Oppgaven undersøker medvirkende faktorer til Hagas avgang, og om pressen eventuelt bidro til avgangen. Mediejag og flokktendenser i pressen står sentralt.
Haga begrunnet sin avgang med hensynet til egen helse, og denne forklaringen bestrides ikke. Man kan imidlertid anta at det var andre medievirkende faktorer til avgangen. I analysen (innholdsanalyse og intervjuer) pekes det på faktorer som summen av flere kritikkverdige saker Haga var involvert i, hennes håndtering av disse sakene, brudd på ”liv og lære”, mediepresset og Hagas mediehåndtering. Pressens rolle kommer fram ved å se på hvordan pressen drev saken fremover med avsløringer, som forårsaket et mediepress. Mediepresset antas å ha medvirket til avgangen.
The aim of this master thesis is to study the press’ role in political scandals. The thesis is a case-study of the Norwegian former minister Åslaug Haga, who had to resign in June 2008. She was ill, and that was one reason why she had to resign. There is no reason to doubt this fact. However, one can assume that the press played a role in this scandal and that the media pressure in the end was too much for her to cope with.
By studying the newspaper’s coverage of the case called “Haga-saken”, it is possible to find out why she had to resign and what part the press played in this scandal.