Abstract
Temaet for denne oppgaven er skilte fedres sykefravær. Problemstillingen er om hvorvidt skilte menn har høyere sykefravær enn gifte menn, og om det er forskjell på fedre og menn uten barn.
Det er tre rådende teorier om sammenhengen mellom samlivsbrudd og helsetilstand. Den første er beskyttelsesteorien som sier at sviktende helse etter et samlivsbrudd skyldes tapet av sosial støtte samlivet gir. Den andre er stressteorien som sier at sviktende helse i forbindelse med et samlivsbrudd skyldes det psykiske stresset man utsettes for når man går gjennom en krise i livet, slik som et samlivsbrudd. Den tredje teorien er seleksjonsteorien, som sier at dårlig helse er årsaken til samlivsbrudd. De med dårlig helse selekteres ut av ekteskapet. Forskningen som er gjort på området støtter for det meste de to første teoriene. Det er altså en årsakssammenheng mellom samlivsbrudd og dårlig helse.
Teoriene om barns påvirkning på sine foreldre er, mildt sagt, sprikende. Noen mener barn har en positiv påvirkning på sine foreldre. Barn påvirker sine foreldre positivt gjennom å gi sosial støtte eller ved at foreldrene blir bedre rustet mot psykisk stress gjennom rolleforsterkning. Andre mener barn påvirker sine foreldre negativt fordi foreldre har flere bekymringer i forhold til barneoppdragelse og økonomi. Foreldre opplever også oftere rollekonflikter og rolle-overbelastning. Et annet syn er at barn har både positiv og negativ påvirkning på sine foreldre, og at dette derfor er vanskelig å måle. Noen mener også at barn ikke påvirker sine foreldre i nevneverdig grad.
Datamaterialet i denne oppgaven er hentet fra FD-trygd, Rikstrygdeverkets register koblet til SSBs personregister. Her finnes data for sykefravær, målt i antall dager. Det er kun sykefravær over 14 dager, slik at fravær fordi man er hjemme med sykt barn er ikke tatt med. Dette sees i forhold til sivilstand og om man har barn eller ikke.
Resultatene viser at de som skilles har høyere sannsynlighet for sykefravær enn de som er gift gjennom hele perioden, også før separasjonen. Blant de som separeres er det forskjeller i sykefravær mellom de som er fedre, og de som ikke har barn. De som har barn har lavere sannsynlighet for å ha minst et sykefravær i løpet av et år, både før og etter separasjonen, enn de som ikke har det. Blant de som har barn, er det små forskjeller, men de som bor sammen med barna har et noe høyere sannsynlighet for sykefravær enn de som ikke gjør det.
Hvis vi ser på lengden av sykefraværene, er det ingen signifikante forskjeller mellom de separerte mennene. Blant de som har sykefravær er det ingen forskjell i lengde om man har barn eller ikke, og barns bosted er heller ikke signifikant i forhold til lengden på fars sykefravær.